En gjennomskinnelig, rødbrun varietet av mineralet kalsedon som blir brukt som smykkestein. Ifølge Plinius den eldre ble denne steinen oppkalt etter byen Sardes i Lydia, hvor den først ble introdusert i den delen av verden. Man har imidlertid antatt at navnet opprinnelig stammer fra det persiske ordet sered, som betyr «gulrød», og at dette navnet har fulgt med steinen fra det stedet hvor den kom fra i Persia. Steinen er blitt verdsatt blant kunsthåndverkere for sin skjønnhet og hardhet. Det er lett å gravere i den, og overflaten kan høyglanspoleres. Hebreerne fikk muligens sin sarderstein fra den arabiske halvøy.

Sarder blir omtalt i Åpenbaringen 4: 3, hvor det sies at Han som satt på den herlige, himmelske trone, var å se til som «en kostelig rødfarget stein», eller «en sarder» (NW, fotn.). Grunnsteinene i muren omkring «den hellige by, Det nye Jerusalem», blir beskrevet som «prydet med alle slags edelstener», og den sjette var en sarder. – Åp 21: 2, 19, 20.