(Sạrdes).

Hovedstaden i oldtidens Lydia (i det vestlige Lilleasia) og et senter for tilbedelsen av en asiatisk gudinne som blir satt i forbindelse med Artemis eller med Kybele. Byen lå sør for elven Gediz (oldtidens Hermos), 50 km sør for Tyatira (dagens Akhisar) og 75 km øst for Smyrna (dagens Izmir). Byens akropolis lå på en nærmest utilgjengelig klippe. En fjellkjede begrenset forbindelsen med områdene i sør, men Sardes behersket den øst-vestgående handelsruten. Handelen, håndverksproduksjonen, områdets fruktbarhet og framstillingen av ullstoffer og tepper bidrog i høy grad til å gjøre Sardes til en velstående og viktig by. På ett tidspunkt kan Sardes ha hatt en befolkning på omkring 50 000.

På 500-tallet f.v.t. ble den siste lydiske kongen, Kroisos, beseiret av Kyros den store, og i over 200 år deretter var Sardes hovedstad i den vestlige delen av Perserriket. I 334 f.v.t. overgav byen seg uten motstand til Aleksander den store. Senere ble den underlagt Pergamon og så Roma. I år 17 e.v.t. ble den nesten jevnet med jorden av et stort jordskjelv, men den ble gjenoppbygd med rundhåndet hjelp fra Roma.

Ifølge den jødiske historieskriveren Josefus var det i det første århundre f.v.t. en stor jødisk befolkning i Sardes. (Jewish Antiquities, XIV, 259 [x, 24]) I slutten av det første århundre e.v.t. måtte den kristne menigheten som var blitt opprettet i Sardes, ’våkne opp’ åndelig talt. Men det fantes også noen i menigheten som ’ikke hadde besmittet sine ytterkledninger’. – Åp 3: 1–6.

Der hvor Sardes en gang lå, finnes det i dag omfattende ruiner, blant annet av et tempel for efesernes Artemis (eller Kybele), et romersk teater og stadion og en gammel synagoge. – BILDE: bd. 2, s. 946.