(Sạrgon) [fra akkadisk: kongen er rettmessig].

Salmanassar Vs etterfølger som konge over Assyria. Historikerne omtaler ham som Sargon II. En tidligere konge, ikke over Assyria, men over Babylon, blir kalt Sargon I.

Sargon er bare nevnt ved navn ett sted i Bibelen. (Jes 20: 1) Tidlig på 1800-tallet ble Bibelens omtale av ham ofte avvist av kritikere som uten historisk verdi. Men fra og med 1843 avdekket arkeologer ruinene av hans palass i Khorsabad og fant innskrifter med hans kongelige annaler. – BILDE: bd. 1, s. 955, 960.

 I sine annaler sier Sargon: «Jeg beleiret og inntok Samaria (Sa-me-ri-na).» (Ancient Near Eastern Texts, redigert av James B. Pritchard, 1974, s. 284.) Men det ser ut til at dette bare er en skrytende påstand av Sargon eller av noen som forsøkte å forherlige ham, i en beretning hvor den foregående herskerens bedrifter blir tilskrevet den nye monarken. En babylonsk krønike som kan være mer nøytral, sier om Salmanassar V (ikke om Sargon): «Han raserte Samaria.» (Assyrian and Babylonian Chronicles av A.K. Grayson, 1975, s. 73) I 2. Kongebok 18: 9, 10 sier Bibelen bare at Salmanassar ’beleiret’ Samaria, og at «de inntok» byen. Man kan sammenligne dette med 2. Kongebok 17: 1–6, hvor det står at Salmanassar, Assyrias konge, påla Hosjea, Samarias konge, å betale ham tributt, og hvor det deretter sies at ’Assyrias konge inntok Samaria’.

Innskrifter vedrørende Sargon illustrerer hvor uklokt det er å feste for stor lit til oldtidens ikke-bibelske beretninger og til og med sidestille verdien av dem med den bibelske beretning. Etter at Sargon hadde besteget tronen, gjorde babylonerne under Merodak-Baladan opprør, støttet av Elam. Sargon kjempet mot dem ved Der, men klarte tydeligvis ikke å slå ned opprøret. I Sargons innskrifter står det at han vant en overveldende seier, men Den babylonske krønike sier at elamittene beseiret assyrerne, og Merodak-Baladan skryter i en tekst av at han ’overvant de assyriske horder og knuste deres våpen’. Boken Ancient Iraq har denne kommentaren: «En morsom detalj: Merodak-Baladans innskrift ble funnet i Nimrud, som Sargon hadde brakt den til fra Uruk . . . , idet han i denne byen hadde erstattet den med en leirsylinder med sin egen versjon av begivenheten, en versjon som naturligvis var helt annerledes. Dette viser at politisk propaganda og ’kald krig’ ikke er noe som bare hører vår tid til.» – Av G. Roux, 1964, s. 258.

Sargon hadde større hell med seg i kampen mot en koalisjon som bestod av kongene i Hamat og Damaskus og andre allierte, som han beseiret i et slag ved Karkar ved elven Orontes. I 2. Kongebok 17: 24, 30 blir folk fra Hamat nevnt blant dem som «kongen i Assyria» forflyttet til Samarias byer for at de skulle bo der i stedet for israelittene, som var blitt ført i landflyktighet.

Sargon forteller i sine beretninger at han i sitt femte regjeringsår angrep og inntok Karkemisj ved elven Eufrats øvre løp, en viktig handelsby som også hadde militær betydning. Deretter fulgte assyrerne sin alminnelige praksis – de deporterte byens innbyggere og førte fremmede inn i stedet. I Jesajas advarsel om den assyriske trusselen (Jes 10: 5–11) blir Karkemisj sammen med Hamat og andre byer nevnt som eksempler i beskrivelsen av Assyrias knusende makt. Senere forteller Sargon at han lot arabiske stammer bosette seg som kolonister i Samaria. – Ancient Near Eastern Texts, s. 285, 286.

Assyriske beretninger forteller at Azuri, kongen i Asjdod, deltok i en sammensvergelse og gjorde opprør mot det assyriske åk, og at Sargon avsatte ham og innsatte hans yngre bror i hans sted. Enda et opprør fulgte, og Sargon rettet et angrep mot Filistea og «beleiret og inntok byene Asjdod, Gat . . . (og) Asdudimmu». (Ancient Near Eastern Texts, s. 286) Det er tydeligvis i denne forbindelse Bibelen nevner Sargon ved navn i Jesaja 20: 1.

Senere klarte Sargon å drive Merodak-Baladan ut av Babylon og å innta byen. I en innskrift står Sargon oppført som konge over Babylon i en periode på fem år.

Ved sin aggressive politikk hevet Sargon det assyriske rikes makt til nye høyder og grunnla det siste store assyriske dynasti. Historikerne tilskriver ham en regjeringstid på 17 år. Ettersom man antar at Sargon begynte å regjere ved eller kort tid etter Samarias fall, som inntraff i Hiskias sjette regjeringsår (2Kg 18: 10), og ettersom hans sønn og etterfølger på tronen, Sankerib,  invaderte Juda i Hiskias 14. regjeringsår (2Kg 18: 13), kan Sargon ha regjert i 17 år bare dersom Sankerib var Sargons medregent på det tidspunkt da Sankerib angrep Juda. Det synes å være like trolig at historikernes tall er galt. Som det framgår av artikkelen KRONOLOGI, er det vanskelig å fastsette kongenes regjeringstider ut fra eponymlistene. Den samme artikkelen viser at de assyriske skribentene i alminnelighet var upålitelige og hadde for vane å «tilpasse» de forskjellige utgavene av annalene etter herskerens ego.

Sargon grunnla en ny hovedstad omkring 20 km nordøst for Ninive, i nærheten av den nåværende landsbyen Khorsabad. På jomfruelig mark oppførte han byen Dur Sharrukin (Sargons by) og bygde her på et 7,5 m høyt platå som dekket nesten 100 mål, et kongelig palass med 200 rom. Palassets inngang var bevoktet av kjempesvære statuer som forestilte okser med vinger og menneskehode; ett par var 5 m høye. Veggene var prydet med fresker og relieffer som skildret Sargons felttog og bedrifter. Relieffene hadde en lengde på i alt 2,5 km. I en av sine innskrifter sier Sargon: «For meg, Sargon, som bor i dette palass, måtte han [dvs. guden Assjur] fastsette som min skjebne et langt liv, et sunt legeme, et glad hjerte, en klar sjel.» (Ancient Iraq, s. 262) Ifølge beretningene ble imidlertid Sargon drept bare omkring et år etter at palasset var blitt innviet. Man vet ikke nøyaktig hvordan han døde. Han ble etterfulgt av sin sønn Sankerib.