(Sefạnja) [Jehova har skjult (tatt vare på)].

1. En levitt i Kehats slekt; en av forfedrene til Samuel og Heman. – 1Kr 6: 33–38.

2. En profet for Jehova i Juda i begynnelsen av Josjias regjeringstid; han skrev den boken som bærer hans navn. Sefanja var muligens tippoldebarn av kong Hiskia. – Sef 1: 1; se SEFANJAS BOK.

3. En ledende prest i det siste tiåret av Juda rikes eksistens; sønn av Ma’aseja. Sefanja ble to ganger sendt av kong Sidkia til Jeremia, den første gangen for å spørre Jehova om Judas framtid og senere for å anmode ham om å be for Juda. (Jer 21: 1–3; 37: 3) Fra en falsk profet i Babylon fikk Sefanja et brev hvor han ble oppfordret til å irettesette Jeremia, men i stedet for å gjøre det leste han brevet høyt for Jeremia, som så skrev Jehovas svar. (Jer 29: 24–32) Etter Jerusalems fall ble Sefanja, som var annenprest under Seraja, ført til Nebukadnesar i Ribla og drept. – Jer 52: 24, 26, 27; 2Kg 25: 18, 20, 21.

4. Far til Josjia, eller Hen, som etter landflyktigheten gav et bidrag i form av edle metaller som det ble laget en krone av til øverstepresten Josva. – Sak 6: 10, 11, 14.