Denne boken i De hebraiske skrifter inneholder Jehovas ord ved profeten Sefanja. Sefanja virket som profet i Juda-kongen Josjias dager (659–629 f.v.t.). (Sef 1: 1) I sitt tolvte regjeringsår igangsatte Josjia, som da var omkring 20 år gammel, en omfattende kampanje mot avgudsdyrkelse, og fra hans 18. regjeringsår og inntil hans død ’vek hans undersåtter ikke av fra å følge Jehova’. (2Kr 34: 3–8, 33) Ettersom Sefanjas bok omtaler prester for fremmede  guder og dyrkelse av Ba’al og himmellegemer i Juda, er det derfor rimelig å anta at den er skrevet før Josjia satte i gang sine reformer omkring år 648 f.v.t. – Sef 1: 4, 5.

Da Sefanja begynte å profetere, var det mye avgudsdyrkelse, vold og bedrag i Juda. Mange sa i sitt hjerte: «Jehova kommer ikke til å gjøre noe godt, og han kommer ikke til å gjøre noe ondt.» (Sef 1: 12) Men Sefanjas profetier gjorde det klart at Jehova ville straffe overtredere som ikke angret. (1: 3 til 2: 3; 3: 1–5) Ikke bare Juda og Jerusalem, men også andre folkeslag – filisterne, ammonittene, moabittene, etiopierne og assyrerne – ville få merke hans straffedom. – 2: 4–15.

Sefanjas profeti må ha vært til spesiell oppmuntring for dem som bestrebet seg på å tjene Jehova, og som var dypt foruroliget på grunn av de avskyelige handlingene som Jerusalems innbyggere, deriblant byens korrupte fyrster, dommere og prester, gjorde seg skyldige i. (Sef 3: 1–7) Ettersom rettsindige mennesker ville se fram til fullbyrdelsen av Guds dom over de onde, er det tydelig at det er til dem følgende ord er rettet: «’Fortsett derfor å vente på meg,’ lyder Jehovas utsagn, ’til den dagen jeg reiser meg til hærfanget, for min rettslige avgjørelse er at jeg skal samle nasjoner, at jeg skal samle sammen riker, for å utøse min fordømmelse over dem, all min brennende vrede.’» (3: 8) Til sist ville Jehova vende sin oppmerksomhet mot resten av sitt folk, Israel, og vise dem sin gunst ved å utfri dem av fangenskap og gjøre dem til et navn og til en lovprisning blant alle andre folk. – 3: 10–20.

Autentisitet. At Sefanjas bok er autentisk, er godt underbygd. Andre steder i Bibelen finnes det flere eksempler på parallelle tanker til det som står i denne boken. (Sml. Sef 1: 3 med Ho 4: 3; Sef 1: 7 med Hab 2: 20 og Sak 2: 13; Sef 1: 13 med 5Mo 28: 30, 39 og Am 5: 11; Sef 1: 14 med Joe 1: 15; Sef 3: 19 med Mi 4: 6, 7.) Sefanjas bok er også i overensstemmelse med resten av Bibelen med hensyn til grunnleggende sannheter. For eksempel: Jehova er en rettferdig Gud. (Sef 3: 5; 5Mo 32: 4) Han gir menneskene mulighet til å angre, men han vil ikke til evig tid la overtredelser forbli ustraffet. (Sef 2: 1–3; Jer 18: 7–11; 2Pe 3: 9, 10) Verken sølv eller gull kan utfri onde mennesker på Jehovas heftige vredes dag. (Sef 1: 18; Ord 11: 4; Ese 7: 19) For å oppnå Guds beskyttelse må en handle i samsvar med Guds rettferdige dommer. – Sef 2: 3; Am 5: 15.

Et annet vektig vitnesbyrd om at boken er autentisk, er oppfyllelsen av dens profetier. Den forutsagte ødeleggelsen kom over Assyrias hovedstad, Ninive, i 632 f.v.t. (Sef 2: 13–15) og over Juda og Jerusalem i 607 f.v.t. (Sef 1: 4–18; jf. 2Kg 25: 1–10.) Ettersom etiopierne var egypternes allierte, ble de uten tvil hardt rammet da Nebukadnesar erobret Egypt. (Sef 2: 12; jf. Ese 30: 4, 5.) Ammonittene, moabittene og filisterne opphørte med tiden helt å eksistere som folk betraktet. – Sef 2: 4–11.

[Ramme på side 803]

HOVEDPUNKTER I SEFANJA

Budskaper om Guds dom over Juda og Jerusalem, og også over andre nasjoner; dessuten en profeti om at Jerusalem skal bli gjenreist

Skrevet av Sefanja i begynnelsen av Josjias regjeringstid, før Josjia iverksatte sine reformer omkring år 648 f.v.t.

En dommens dag fra Jehova er nær (1: 1 til 2: 3)

Jehova vil gjøre ende på alt som er på jordens overflate

Alle i Juda og Jerusalem som dyrker avguder, som sverger både ved Jehova og ved en falsk gud, som trekker seg tilbake og ikke lenger tjener Jehova, eller som ikke har søkt ham, vil bli avskåret

Jehova vil rette sin oppmerksomhet mot fyrster, mot dem som øver vold og svik; alle som mener at Jehova ikke kommer til å gjøre noe godt og heller ikke noe ondt, vil oppleve at deres velstand og det de eier, blir ødelagt

Jehovas dag kommer, en dag med heftig vrede; verken sølv eller gull vil kunne gi utfrielse

De saktmodige på jorden bør søke Jehova og saktmodighet og rettferdighet; da vil de sannsynligvis bli skjult på hans vredes dag

Straffen over Judas naboland og de mer fjerntliggende landene Etiopia og Assyria (2: 4–15)

Filisterne skal bli tilintetgjort; Moab skal bli lagt øde, akkurat som Sodoma, og Ammons sønner skal bli som Gomorra fordi de har hånt Jehovas folk

Etiopierne skal falle for sverdet; Assyria skal bli tilintetgjort; Ninive skal bli til en ødslig ødemark, og ville dyr skal holde til i dets ruiner

Jerusalems opprør og forderv (3: 1–7)

Den undertrykkende byen Jerusalem vil også bli dømt; den satte ikke sin lit til Jehova og nærmet seg ikke ham; dens fyrster, dommere, profeter og prester fulgte alle en fordervelig handlemåte i stedet for å bruke sin innflytelse til noe godt

Folket fryktet ikke Jehova og forandret ikke sin handlemåte, selv ikke etter at de hadde vært vitne til hans dom over andre nasjoner

Jehovas vrede vil bli utøst; en rest vil bli ført tilbake (3: 8–20)

Jehovas vrede vil bli utøst over nasjoner og riker

Folkeslagene skal få et rent språk, slik at de kan påkalle Jehovas navn og tjene ham skulder ved skulder

Bare de ydmyke og de ringe vil bli tilbake blant Guds folk, Israel, og få oppleve trygge forhold under hans beskyttelse

Alle som har undertrykt Israel, vil bli straffet; den gjeninnsamlede rest vil bli «til en lovprisning blant alle jordens folk»