Hebreernes grunnleggende vektenhet (1Sa 17: 5, 7; Ese 4: 10; Am 8: 5) og myntenhet. Basert på vektgjennomsnittet av omkring 45 sekellodd med påskrift som angir vekten, har man beregnet at en sekel trolig veide 11,4 g. Én sekel svarte til 20 gera (4Mo 3: 47; 18: 16), og det er ting som tyder på at det gikk 50 sekel på én mine. (Se MINE.) Omregnet til nåtidige verdier ville en sekel sølv svare til 15 kroner og en sekel gull til 900 kroner.

Sekelen blir ofte nevnt i forbindelse med sølv eller gull. (1Kr 21: 25; Ne 5: 15) Før det fantes mynter, brukte man sølv (og, sjeldnere, gull) som betalingsmiddel; vekten ble sjekket da transaksjonen fant sted. (1Mo 23: 15, 16; Jos 7: 21) Bidrag til tabernaklet ble noen ganger angitt i sekel «etter det hellige steds sekel». (2Mo 30: 13; 3Mo 5: 15; 27: 2–7, 25) Det er mulig at dette uttrykket skal understreke at vekten skulle være nøyaktig, eller at den skulle svare til et standardvektlodd som ble oppbevart i tabernaklet.

Det blir vanligvis antatt at de ’sølvstykkene’ som blir nevnt i De hebraiske skrifter, var sølvsekler, den grunnleggende myntenheten. (Dom 16: 5; 1Kg 10: 29; Ho 3: 2) Dette blir underbygd av Septuaginta (hvor det greske ordet for ’sølvstykker’ i 1. Mosebok 20: 16 er det samme som det greske ordet for «sekel» i 1. Mosebok 23: 15, 16) og av targumene. Ifølge Jeremia 32: 9 betalte profeten «sju sekel og ti sølvstykker» for en mark. Det er mulig at dette var en juridisk formulering som betydde 17 sekel sølv (NO, EN, NB), men det kan også ha betydd sju sekel gull og ti sekel sølv.

 Det som blir sagt i 2. Samuelsbok 14: 26, kan tyde på at det fantes en ’kongelig’ sekel som skilte seg ut fra den vanlige sekelen, eller at det er tale om et standardvektlodd som ble oppbevart i det kongelige palass.