De sekker, skrepper og poser som man hadde i gammel tid, ble laget av forskjellige typer skinn og vevde stoffer, og de ble brukt til oppbevaring av korn og andre fødevarer, steinlodd, verdisaker, gull- og sølvstykker og, i senere perioder, mynter. Sekker til vann eller vin ble vanligvis laget av garvede dyrehuder. – Jos 9: 4; Mt 9: 17.

Det norske ordet «sekk» kan føres tilbake til det hebraiske ordet saq, og selv om det i Bibelen først og fremst blir brukt om sekkelerret (3Mo 11: 32), blir dette hebraiske ordet også i dag brukt om sekker til oppbevaring av korn og andre fødevarer. (1Mo 42: 25, 27, 35) I beretningen om den gangen Josefs brødre besøkte Egypt, forekommer også det hebraiske ordet ʼamtạchath («sekk», avledet fra et verb som betyr «å bre ut» [Jes 40: 22]), og det ser ut til at dette ordet er mer eller mindre synonymt med saq, men det er mulig at det mer beskriver sekkens form enn det materialet sekken var laget av. – 1Mo 42: 27, 28; 43: 18–23.

Da David gjorde seg klar til å møte Goliat, la han fem steiner i sin hyrdeskreppe (hebr. kelị), som muligens var en slags skulderveske laget av ubehandlet dyreskinn. (1Sa 17: 40, 49) Det hebraiske ordet som er brukt her, har en nokså rund betydning og betegner som regel bare en beholder, et kar eller en gjenstand av leire, tre, metall eller skinn. – 3Mo 6: 28; 11: 32, 33; 4Mo 31: 20; 1Kg 10: 21.

Den syriske hærføreren Na’aman gav den grådige Gehasi «to talenter sølv . . . i to sekker [hebr. charitịm], sammen med to skift med klær, og gav det til to av tjenerne sine, for at de skulle bære det». En slik sekk (charịt) må ha vært ganske stor og solid siden den kunne romme både en talent (ca. 34 kg) og et helt skift klær og den fulle sekken var omtrent det en mann klarte å bære. (2Kg 5: 23) Det samme ordet blir imidlertid også brukt om de «pungene» som blir nevnt blant de tingene Sions hovmodige døtre pyntet seg med. – Jes 3: 16, 22.

Det hebraiske ordet kis blir brukt om den posen, eller pungen, som kjøpmennene bar, og som uten tvil var svært lik de pungene som har vært brukt i orientalske land helt fram til nyere tid. Etter disse senere typene å dømme var de sannsynligvis laget av vevd bomull, smidige sivplanter eller skinn. Handelsmenn brukte disse pungene til oppbevaring av de loddene som man brukte når man i forbindelse med kjøp og salg skulle veie opp korn eller andre varer eller gull eller sølv. Ordet kis blir brukt i Moselovens advarsel mot bedragerske forretningsmetoder når det sies: «Du skal ikke ha to slags vektlodd i din pose.» (5Mo 25: 13) En av Jehovas profeter ble inspirert til å spørre: «Kan jeg være moralsk ren med ondskaps vekt og med en pose med bedragerske steinlodd?» (Mi 6: 11; Ord 16: 11) Kis kunne også være en «pose» eller en ’pung’ til oppbevaring av penger og verdisaker. – Ord 1: 13, 14; Jes 46: 6.

Det hebraiske ordet tserọr er avledet fra et verb som betyr «å innsvøpe» (2Mo 12: 34), og betegner et slags ’knytte’ (1Mo 42: 35) eller en ’pose’ som trekkes sammen og knytes igjen med en snor. (Ord 7: 20; Høy 1: 13) Det ser ut til at de pengene som ble gitt som bidrag i tempelkisten, ble lagt i slike knytter eller poser, uten tvil i like mengder. (2Kg 12: 10) I forbindelse med forretningstransaksjoner som omfattet store pengebeløp, ble betalingsmidlet i gammel tid noen ganger veid opp og lagt i slike knytter eller poser, og knuten ble så forseglet. Posen kunne deretter, hvis man ønsket det, overdras til andre, og man kunne være sikker på at den inneholdt det angitte beløp. Når seglet ikke var brutt, ville det være en garanti for at posen inneholdt den oppgitte mengden av sølv, gull eller annet metall. Job benyttet tydeligvis dette bildet da han sa til Gud: «Mitt opprør er forseglet i en pose, og du stryker lim over min misgjerning.» (Job 14: 17) Abigajil gav uttrykk for tillit til at Jehova ville beskytte David, da hun sa at når David ble forfulgt av en fiende, ville hans sjel «vise seg å være innsvøpt i livets pose hos Jehova [hans] Gud». – 1Sa 25: 29; se PUNG.

I De kristne greske skrifter omtales en «matpose» (NV) eller «skreppe» (EN, NB) eller «veske» (NO). (Mt 10: 10; Lu 9: 3) Det greske ordet pẹra blir i Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words (1981, bd. 4, s. 196) beskrevet som «en reisendes lærsekk eller -pose til proviant». – Se MATPOSE.