(Sẹlofhad) [muligens: skygge (ly) mot redsel].

En etterkommer av Manasse gjennom Makir, Gilead og Hefer. (4Mo 26: 29–33) Selofhad døde under den 40 år lange vandringen  i ødemarken, ikke sammen med «dem som stilte seg opp mot Jehova i Korahs forsamling, men for sin egen synd». (4Mo 27: 3) Han hadde ingen sønner, men fem døtre – Mahla, Noah, Hogla, Milka og Tirsa – som alle kom inn i det lovte land. – 4Mo 27: 1; 1Kr 7: 15.

Denne spesielle situasjonen skapte visse problemer i forbindelse med arven. Da Selofhads døtre bad om å få sin fars andel i Manasses område, la Moses deres sak fram for Jehova. Jehovas avgjørelse gikk ut på at døtre som ikke hadde noen brødre, skulle få familiearven. (4Mo 27: 1–9; Jos 17: 3, 4) Senere ble det bestemt at slike døtre skulle gifte seg med menn av sin fars stamme, slik at arven forble i stammen. – 4Mo 36: 1–12.