Det hebraiske ordet nes betegner øyensynlig en stang eller stake som er satt opp på en høyde eller et annet opphøyd sted, og det blir brukt både i bokstavelig og i billedlig betydning. Det betegner altså ikke et slikt signal som man kunne formidle budskaper med, for eksempel «et røyksignal» (Dom 20: 38, 40) eller «et ildsignal» (Jer 6: 1); i slike tilfeller er det andre hebraiske ord som er brukt. Ved hjelp av en signalstang kunne man derimot markere hvor folk, for eksempel en hær, skulle samles. (Jes 5: 26; 13: 2; 18: 3; 30: 17; 31: 9; Jer 4: 6, 21; 50: 2; 51: 12, 27; jf. Sl 60: 4, NW, fotn.) Et eksempel: Da israelittene ved en anledning beklaget seg over mannaen og over at de manglet vann, straffet Jehova dem ved å sende giftslanger inn blant dem. Da israelittene gav uttrykk for anger, sa Jehova til Moses at han skulle lage en slange og sette den på en signalstang (nes). «Moses laget straks en slange av kobber og satte den på signalstangen; og det skjedde virkelig at hvis en slange hadde bitt en mann og han festet blikket på kobberslangen, så ble han i live.» (4Mo 21: 5–9) Denne signalstangen var tydeligvis plassert på ett bestemt sted, og den stod utvilsomt på et opphøyd sted, slik at den var synlig for de israelittene som var blitt bitt av slangene.

I 537 f.v.t. ble Jerusalem, som ifølge profetiene skulle bli gjenoppbygd, på lignende måte til et signal for en jødisk rest, et signal som fikk disse jødene til å forlate de områdene som de var blitt spredt til, og vende tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge templet. (Jes 11: 11, 12; jf. Jes 49: 22; 62: 10, 11.) Disse profetiene skulle imidlertid ikke bare bli oppfylt på 500-tallet f.v.t. Jesaja 11: 10 sier: «Og det skal skje på den dagen: Det skal være Isais rot som skal stå som et signal for folkene.» Apostelen Paulus anvendte disse ordene på Kristus Jesus, den som skulle herske over nasjoner. (Ro 15: 8, 12) Jesus omtalte dessuten seg selv som Davids, Isais sønns, «rot». (Åp 22: 16) Signalet er altså Kristus Jesus som den regjerende Konge på det himmelske Sions fjell. – Jf. He 12: 22; Åp 14: 1.