(Sịkri) [kortform av Sakarja, som betyr «Jehova har husket»].

1. En levitt; den tredje som blir nevnt blant Jishars sønner; en sønnesønn av Kehat. – 2Mo 6: 18, 21.

2, 3, 4. Tre familieoverhoder i Benjamins stamme som bodde i Jerusalem. De var sønner, eventuelt etterkommere, av Sjime’i, Sjasjak og Jeroham. – 1Kr 8: 1, 19, 21, 23, 25, 27, 28.

5. En sønn av Asaf; en av forfedrene til musikeren Mattanja, som levde etter landflyktigheten. (1Kr 9: 15) Det er mulig at det er den samme personen som andre steder kalles Sabdi (Ne 11: 17) og Sakkur (1Kr 25: 2, 10; Ne 12: 35).

6. En levitt; en etterkommer av Moses gjennom Elieser; far eller forfader til den Sjelomot som i Davids regjeringstid ble satt over de skattene som bestod av ting som var blitt tatt som krigsbytte. – 1Kr 26: 25–27; 23: 15, 17.

7. En mann i Rubens stamme; hans sønn Elieser var stammehøvding i Davids regjeringstid. – 1Kr 27: 16.

8. En mann i Juda; hans sønn Amasia var hærfører under kong Jehosjafat. – 2Kr 17: 12, 14, 16.

9. Far til Elisjafat, som hjalp Jehojada med å styrte Atalja. – 2Kr 23: 1.

10. En kriger fra Efraim som tjenestegjorde i den hæren fra nordriket som invaderte Juda omkring 760 f.v.t. Han drepte tre framstående medlemmer av kong Akas’ husstand, deriblant en av kongens sønner. – 2Kr 28: 6, 7.

11. En benjaminitt; hans sønn Joel var tilsynsmann for de benjaminittene som bodde i Jerusalem etter landflyktigheten. – Ne 11: 3, 4, 7, 9.

12. Et overhode for Abijas prestelige fedrehus under øverstepresten Jesjuas etterfølger, Jojakim. – Ne 12: 12, 17.