(Sịmri).

1. En sønn av Serah; sønnesønn av Juda. – 1Kr 2: 4, 6.

2. Den simeonittiske høvdingen som førte den midjanittiske kvinnen Kosbi inn i Israels leir og drev utukt med henne i sitt eget telt; han var sønn av Salu. På grunn av denne handlingen ble Simri og Kosbi drept av Pinehas, noe som hadde Jehovas godkjennelse. Pinehas’ raske inngripen førte til at den plagen som allerede hadde tatt livet av tusener av israelittiske overtredere, ble stanset. – 4Mo 25: 6–8, 14–18.

3. Den femte kongen i tistammeriket Israel. Han hersket i Tirsa i sju dager omkring 951 f.v.t. Han hadde tidligere vært høvedsmann for halvparten av stridsvognene under kong Elah, men på et tidspunkt da hæren befant seg i Gibbeton, mens kong Elah var igjen i Tirsa, drepte Simri ham og alle de andre som tilhørte Basjas hus, og utropte seg selv til konge. Regjeringstiden ble svært kort fordi hæren gjorde Omri til konge og straks vendte tilbake og beleiret Tirsa. Simri brente da kongens hus ned over seg. Det blir sagt om Simri at han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne. (1Kg 16: 3, 4, 9–20) Jesabels siste ord hentydet til hvordan det hadde gått med Simri. Da Jehu triumferende red inn i Jisre’el, sa Jesabel hånlig fra vinduet: «Gikk det bra med Simri, som drepte sin herre?» – 2Kg 9: 30, 31.

4. En etterkommer av Saul gjennom Jonatan. (1Kr 8: 33–36; 9: 42) Noen har framsatt den teori at han er identisk med nr. 3, og at denne Simri (nr. 3) kan ha prøvd å gjenvinne tronen for Sauls husstand.

5. Tydeligvis et geografisk sted med ukjent beliggenhet. Det blir av noen satt i forbindelse med Abrahams sønn Simran, men det finnes ikke noe godt belegg for dette. – Jer 25: 25; 1Mo 25: 1, 2.