Det hebraiske ordet ʼaghmọn blir gjengitt med «siv» i De hebraiske skrifter. Det blir brukt om flere gresslignende planter som gjerne vokser på fuktige steder. Mange sivplanter har runde og ofte hule stengler med tre rader gresslignende blad og små brunaktige eller grønnaktige blomster. Betegnelsen ʼaghmọn ble muligens også brukt om de sivlignende plantene i starrfamilien.

I oldtiden ble siv benyttet som opptenningsbrensel i ovner. (Job 41: 20) Slik ordet «siv» er brukt i Job 41: 2, kan det bety en snor av sammentvinnede sivstengler eller en snor som er spunnet av sivfibrer.

Det hebraiske ordet qanẹh og det greske ordet kạlamos blir gjengitt med både «rør», «rørstav» og «siv». Disse ordene brukes tydeligvis om en lang rekke rørplanter som gjerne vokser på våtmark. (2Kg 18: 21; Job 40: 21; Sl 68: 30; Jes 19: 6; 35: 7; se KALMUS, KRYDDERRØR.) Noen forskere mener at det i mange tilfeller siktes til arten Arundo donax. Denne planten er vanlig i Egypt, Palestina og Syria. Dens stengel, som ender i en stor dusk med hvite blomster, har en diameter på 5 til 8 cm nederst og kan bli fra 2,5 til 5,5 m høy. Bladene er fra 30 til 90 cm lange. Takrør, Phragmites australis, vokser også i våtmarker og på elvebredder i Israel. Den er bladrik og kan være fra 1,5 til 5 m høy og har duskaktige blomsterstander på toppen av sine stive, glatte stengler.

Romerske soldater spottet Jesus ved å gi ham en rørstav, som skulle forestille et septer, i hans høyre hånd og deretter slå ham med den. Det var også en som brukte en rørstav til å rekke en svamp gjennomvætt med sur vin opp til Jesus da han hang på pælen. – Mt 27: 29, 30, 48; Joh 19: 29; se ISOP.

Rør ble også brukt til å måle med. I Esekiels bok (40: 5) antydes det at et målerør var seks  alen langt. Et målerør på seks vanlige alen var dermed 2,67 m langt, og et målerør på seks lange alen var 3,11 m langt. – Åp 11: 1; 21: 15, 16; se MÅL OG VEKT.

Brukt billedlig. I Jesajas bok blir ordet ʼaghmọn brukt i billedlige beskrivelser. Jehova fant ikke behag i at de frafalne israelittene fastet og på en seremoniell måte bøyde sine hoder som et siv. (Jes 58: 5) I Jesaja 9: 14 hentyder etter alt å dømme «siv» til falske profeter (’halen’), som bare ytret det som israelittenes ledere (’hodet’ eller ’skuddet’) ønsket å høre. – Jes 9: 15; se også 19: 15, hvor «siv» etter alt å dømme står som et uttrykk for egypterne i sin alminnelighet.

Også det hebraiske ordet qanẹh og det greske ordet kạlamos blir brukt i symbolsk sammenheng i Bibelen, som et bilde på noe som er ustabilt og svakt. (1Kg 14: 15; Ese 29: 6, 7) Egypt ble sammenlignet med en knekket rørstav med et spisst og skarpt bruddsted som ville gjennombore hånden til en som eventuelt støttet seg på den. (2Kg 18: 21; Jes 36: 6) Angående døperen Johannes sa Jesus: «Hva drog dere ut i ødemarken for å se? Et siv som beveges hit og dit av vinden?» (Mt 11: 7) Det han mente med disse ordene, var kanskje at døperen Johannes ikke var en usikker og vaklende mann, men en som var stødig, stabil og karakterfast. I Matteus 12: 20 (og Jes 42: 3) blir uttrykket «knekket siv» etter alt å dømme brukt som et symbol på undertrykte mennesker, som den mannen med en vissen hånd som Jesus helbredet på sabbaten. – Mt 12: 10–14; se Mt 23: 4; Mr 6: 34.