Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Sjallum

Sjallum

(Sjạllum) [fra en rot som betyr «å slutte fred; å erstatte; å tilbakebetale»].

1. Den av Naftalis sønner som er nevnt sist. (1Kr 7: 13) Omtalt som Sjillem i andre skriftsteder. – 1Mo 46: 24; 4Mo 26: 49; se SJILLEM.

2. Sønn av Sja’ul, sønnesønn av Simeon og far til Mibsam. – 1Kr 4: 24, 25.

3. Sønn av Sismai og far til Jekamja, av Jerahme’els slektslinje i Juda stamme. – 1Kr 2: 4, 5, 9, 25, 40, 41.

4. En etterkommer av Korah. Han var overhode for portvaktene ved helligdommen og gjorde på et tidspunkt tjeneste ved kongens port mot øst. Hans navn forekommer hovedsakelig i fortegnelser over dem som kom tilbake fra Babylon og bodde i Jerusalem (1Kr 9: 2, 3, 17–19, 31, 34; Esr 2: 1, 42; Ne 7: 45), men det blir også nevnt på Jeremias tid i en henvisning til «Ma’asejas, dørvokteren Sjallums sønns, spiserom». (Jer 35: 4) Dette kan tyde på at det navnet som står i listene fra tiden etter landflyktigheten, gjelder et fedrehus, eller en familie av dørvoktere, som stammet fra en tidligere Sjallum. Denne oppfatningen blir styrket hvis det er slik at Sjallum er den samme som den Sjelemja og Mesjelemja som er nevnt i 1. Krønikebok 26: 1, 2, 9, 14 og omtalt som portvakt ved porten øst for helligdommen i Davids regjeringstid.

5. Den 16. kongen i tistammeriket; sønn av Jabesj. Han dannet en sammensvergelse mot Sakarja, den siste av Jehus etterkommere som hadde kongemakt, og drepte ham. Deretter hersket han som konge i Samaria i en månemåned omkring 791 f.v.t., før han selv ble drept av Menahem. – 2Kg 15: 8, 10–15.

6. En efraimitt. Hans sønn Jehiskia var en av de stammeoverhodene som protesterte mot at deres brødre fra Juda ble gjort til fanger. – 2Kr 28: 12, 13.

7. En etterkommer av Aron i den øversteprestelige slektslinjen. Sjallums sønn eller etterkommer Hilkia var øversteprest i Josjias regjeringstid. (1Kr 6: 12, 13; 2Kr 34: 9) Esra var også en etterkommer av ham. (Esr 7: 1, 2) Han blir på andre steder kalt Mesjullam. – 1Kr 9: 11; Ne 11: 11; se MESJULLAM nr. 4.

8. Ektemannen til Hulda, den profetinnen som fikk besøk av en delegasjon fra kong Josjia; sønn av Tikva. Han var tydeligvis den som «tok hånd om klærne» – enten prestenes eller kongens klær. (2Kg 22: 14; 2Kr 34: 22) Muligens den samme som nr. 10.

9. En sønn av Josjia. Han var konge i Juda i tre måneder før han ble ført i landflyktighet av farao Neko. (1Kr 3: 15; 2Kg 23: 30–34; Jer 22: 11, 12) Han blir også kalt Jehoakas. – Se JEHOAKAS nr. 3.

10. Jeremias farbror. Jeremia kjøpte i 608 f.v.t. en mark av Sjallums sønn Hanamel. (Jer 32: 1, 7–9) Tidspunktet tatt i betraktning er det mulig at han var den samme som nr. 8.

11. En av de portvaktene som gikk med på å sende bort sine fremmede hustruer og deres sønner etter at Esra kom tilbake til Jerusalem. (Esr 10: 24, 44) Han var sannsynligvis på en eller annen måte i slekt med nr. 4.

12. En av Binnuis sønner som også sendte bort sine fremmede hustruer med sønner. – Esr 10: 38–42, 44.

13. En fyrste over halvdelen av Jerusalem-distriktet, som sammen med sine døtre var med på å sette i stand Jerusalems mur; en sønn eller etterkommer av Hallohesj. – Ne 3: 12.