(Sjạlman) [fra en rot som betyr «å slutte fred; å erstatte; å tilbakebetale»].

En mann som herjet Arbels hus, og som Hosea nevner i en profeti mot det troløse nordriket Israel. Verken Sjalman eller Arbel er nevnt andre steder i Bibelen, men det at Hosea ganske kort viser til denne herjingen på en slik ettertrykkelig måte, tyder på at de han henvendte seg til, hadde hendelsen i friskt minne. – Ho 10: 14.

I en innskrift Tiglat-Pileser III har etterlatt seg på en bygning, omtales en fyrste i Moab ved navn Salamanu, men det finnes ikke noe historisk grunnlag for å forbinde ham med en herjing i Israel. – Ancient Near Eastern Texts, redigert av J. Pritchard, 1974, s. 282.

Den vanligste oppfatningen går ut på at Sjalman er en kortform av Salmanassar, som var navnet på fem assyriske konger. Det virker mest sannsynlig at den som blir omtalt i skriftstedet, var Salmanassar V, for mot slutten av den perioden da Hosea profeterte, trengte denne Salmanassar inn i Israel og beleiret Samaria.