(Sjạmmah).

1. En edomittisk sjeik; sønnesønn av Esau gjennom Re’uel. – 1Mo 36: 10, 13, 17; 1Kr 1: 37.

2. En eldre bror av kong David, også kalt Sjimea(h) og Sjime’i. (1Kr 2: 13; 2Sa 13: 3; 21: 21) Som Isais tredje sønn var Sjammah det tredje mulige kongsemne som ble forkastet da Samuel skulle salve en mann til konge. (1Sa 16: 6–9) Han var i Sauls hær da den ble hånt av Goliat den gang David kom med forsyninger. (1Sa 17: 13, 14, 20, 23) En av Sjammahs sønner, Jonatan, drepte en filistisk kjempe. (2Sa 21: 20, 21; 1Kr 20: 6, 7) Noen mener at Sjammahs sønn Jonatan også ble kalt Jehonadab og var Amnons listige rådgiver. – 2Sa 13: 3, 32.

3. En av Davids tre fremste krigere; sønn av hararitten Age. Ved en anledning forsvarte Sjammah et åkerstykke mot filisterne og slo i hjel mange av dem. (2Sa 23: 11, 12) Han og de to andre fremste førerne trengte seg fram til cisternen i Betlehem (som da var besatt av filisterne) og hentet vann til David, som ikke ville drikke det. (2Sa 23: 13–17) Hvis man sammenligner 1. Krønikebok 11: 33, 34 med de tilsvarende opplysningene i 2. Samuelsbok 23: 32, 33 (hvor mange foretrekker lesemåten «Jonatan, sønn av hararitten Sjammah»), kan det se ut til at Sjage er et annet navn på Sjammah, og at Sjammah hadde en sønn som het Jonatan, som også ble en av Davids fremtredende krigere.

4. En av Davids 30 «veldige menn», en haroditt. (2Sa 23: 8, 25) Det ser ut til at dette navnet blir stavet annerledes i 1. Krønikebok 11: 27 (Sjammot) og i 1. Krønikebok 27: 8 (Sjamhut). Av det sistnevnte skriftstedet framgår det at han var fører for den femte av de avdelingene som gjorde tjeneste hver sin måned.