(Sjẹba).

1. Sønn av benjaminitten Bikri. Han mistet livet under et opprør mot David. (2Sa 20: 1, 2) Da David drog tilbake til Jerusalem etter Absaloms opprør, merket Sjeba, «en udugelig mann», at de ti stammene nærte motvilje mot Judas menn, Davids stamme. (2Sa 19: 40–43) Sjeba nørte opp under denne bitterheten. Han sa at de andre stammene ikke hadde noen «andel i David», og kom med følgende appell: «Hver mann til sine guder.» Judas menn holdt seg til kongen, men «alle Israels menn» forlot David for å følge Sjeba. Et av motivene bak dette opprøret kan ha vært et ønske om at Benjamins stamme til en viss grad skulle få tilbake den fremtredende posisjonen den hadde hatt da Saul var konge.

David gav sin hærfører Amasa ordre om å kalle Judas menn sammen til kamp innen tre dager for å slå ned Sjebas opprør. Da Amasa ikke viste seg til den fastsatte tiden, sendte kongen Abisjai etter den flyktende Sjeba (selv om det ser ut til at det var Abisjais bror Joab som faktisk tok kommandoen under forfølgelsen). Sjeba og hans slektninger, som støttet ham, flyktet nordover helt til Abel-Bet-Ma’aka, en befestet by i Naftali. Forfølgerne beleiret byen og begynte å underminere muren. En vis kvinne i byen snakket med Joab og bad om fred. Joab svarte at hæren skulle trekke seg tilbake hvis byen utleverte opprøreren Sjeba. Da byens innbyggere hørte dette, hogg de hodet av Sjeba og kastet det over muren til Joab. – 2Sa 20: 1–8, 13–22.

2. En gaditt som bodde i Basjan-landet, en etterkommer av Abihajil. – 1Kr 5: 11, 13, 14.

3. Tydeligvis en av de enklavebyene som ble gitt til Simeons stamme i den sørlige delen av Judas område. (Jos 19: 2) Navnet forekommer imidlertid ikke i den parallelle beretningen i 1. Krønikebok 4: 28–32 eller i fortegnelsen over de byene som først ble gitt til Juda. (Jos 15: 26) Ettersom byenes antall ifølge Josva 19: 2–6 skulle være 13, mens det ser ut til å stå oppført 14 byer, mener noen forskere at Sjeba og Be’er-Sjeba kan ha vært to deler av samme by, og at Sjeba var den eldste delen. Hvis Sjeba var en by som lå for seg selv, kan den ha vært den samme som Sjema, som er nevnt i fortegnelsen i Josva 15: 26–32.