(Sjebạnja).

1. En prest som blåste i trompet i den prosesjonen som fulgte paktens ark til Jerusalem på Davids tid. – 1Kr 15: 3, 24.

2. Et prestelig fedrehus som Josef var overhode for på den tiden da Jojakim hadde etterfulgt øverstepresten Jesjua. (Ne 12: 12, 14) I en stort sett tilsvarende fortegnelse over prester som drog tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel i 537 f.v.t., står navnet Sjekanja oppført i stedet for Sjebanja. (Ne 12: 1–7) Mens Nehemja var stattholder, var et medlem av samme slekt, eller en bestemt prest av samme navn, en av dem som bevitnet den nasjonale pakten som da ble inngått. – Ne 10: 1, 4, 8.

3. En av de levittene – eller en representant for en levittisk slekt av samme navn – som levde samtidig med Esra og Nehemja, og som ledet jødene i en bekjennelsesbønn og deretter anbefalte at det ble inngått en troskapspakt, som de så var med på å bevitne med segl. – Ne 9: 4, 5, 38; 10: 1, 9, 10.

4. En annen levitt som bevitnet den samme bindende avtalen, enten i sitt eget navn eller i en forfaders navn. – Ne 9: 38; 10: 9, 12.