(Sjefẹla) [lavland].

En betegnelse som vanligvis blir brukt om området med lave åser mellom den sentrale fjellkjeden i Palestina og kystslettene i Filistea. (5Mo 1: 7; Jos 9: 1; 10: 40; 11: 2; 12: 8; Dom 1: 9; 2Kr 28: 18; Ob 19; Sak 7: 7) Sjefela var en del av det området som ble tildelt Juda. (Jos 15: 33–44) Selv om de høyeste stedene i Sjefela ligger opptil 450 m over havet, er det likevel et «lavland» ( jf. Jer 17: 26; 32: 44; 33: 13, hvor det står sjefelạh i den hebraiske teksten) sammenlignet med de mye høyere fjellene i det sentrale området. Sjefela grenset til Negev i sør (Dom 1: 9) og til «Israels fjellområde» (på den andre siden av Ajalons lavslette) i nord. – Jos 11: 16.

 De dalene som skjærer gjennom det kuperte landskapet i dette området, var naturlige ruter for ferdselen mellom øst og vest. Sjefela er et fruktbart område med et temperert klima. Det var i fortiden kjent for sine mange morbærfikentrær og olivenlunder. Det var også beiteområder for husdyr der. – 1Kg 10: 27; 1Kr 27: 28; 2Kr 1: 15; 9: 27; 26: 10.

Det Sjefela som blir nevnt i forbindelse med «Israels fjellområde» (Jos 11: 16), er kanskje det kuperte området mellom fjellene i Samaria og Saron-sletten. Dette området er trangere enn det judeiske Sjefela og ikke så tydelig avgrenset. Det er ikke noe grunnlag for å betrakte det som en anakronisme at det blir skjelnet mellom Juda og Israel i Josva, kapittel 11 (se v. 21). I en fotnote i en bibelkommentar av C.F. Keil og F. Delitzsch står det: «Denne skjelningen . . . kan uten vanskelighet forklares ut fra forholdene på Josvas tid. Juda og dobbeltstammen Josef (Efraim og Manasse) fikk sin arv ved loddkasting før noen av de andre stammene. Men mens Juda stamme drog inn i det området de var blitt tildelt i sør, ble alle de andre stammene værende i Gilgal, og til og med da Efraim og Manasse senere befant seg i sine områder, lå hele Israel, bortsett fra Juda, fremdeles i leir i Sjilo. Dessuten var de to delene av nasjonen nå atskilt av det området som senere ble tildelt Benjamins stamme, men som ikke tilhørte noen på dette tidspunkt. Dertil var alteret, tabernaklet og paktens ark hos Josef og de andre stammene som fremdeles var samlet i Sjilo.» – Commentary on the Old Testament, 1973, bd. II, Josva, s. 124, 125.