En tittel som vanligvis ble knyttet til stammehøvdinger hos edomittene og horittene, Esaus og horitten Se’irs sønner. (2Mo 15: 15) Den hebraiske betegnelsen er ʼallụf, som betyr «leder», «fører for tusen». (Se 1Mo 36: 15, NW, fotn.) Den gamle edomittiske og horittiske betegnelsen svarer til tittelen «sjeik» slik den blir brukt om stammeledere blant nåtidens beduiner. I noen bibeloversettelser blir titler som «høvding», «stammehøvding» og «stammefyrste» benyttet i stedet for «sjeik».

Sju horittiske sjeiker er nevnt ved navn. De blir alle kalt «Se’irs sønner». (1Mo 36: 20, 21, 29, 30) I Edom var det etter alt å dømme 14 sjeiker: sju som var sønnesønner av Esaus førstefødte, Elifas, som var sønn av hans hustru Ada, fire som var sønnesønner av hans sønn Re’uel, som var sønn av hans hustru Basmat, og tre som var sønner av hans hustru Oholibama. (1Mo 36: 15–19) Det hersker en viss tvil om hvorvidt sjeik Korah, som er nevnt blant sønnene til Elifas, skal regnes med. Hvis hans navn er tatt med på grunn av en skrivefeil, slik noen mener, ville det bety at det bare var 13 sjeiker i Edom. (1Mo 36: 16, NW, fotn.) De klanene som utgikk fra disse sjeikene, kom til å bære deres navn.

Den fortegnelsen over «Esaus [Edoms] sjeiker» som står i 1. Mosebok 36: 40–43 og 1. Krønikebok 1: 51–54, inneholder andre navn. De sjeikene som er nevnt her, kan ha levd på et senere tidspunkt enn de som er nevnt tidligere. Men noen kommentatorer mener at disse navnene ikke er navn på personer, men på de byene eller områdene de forskjellige sjeikdømmene var knyttet til. I samsvar med denne oppfatningen har den oversettelsen som er utgitt av Jewish Publication Society of America, følgende gjengivelse: «Timnas høvding, Alvas høvding» og så videre.