(Sjemạja) [Jehova har hørt (lyttet)].

1. En simeonitt; en av hans fjerne etterkommere var på kong Hiskias tid med på et felttog som førte til at et beiteområde ble erobret fra kanaaneerne. – 1Kr 4: 24, 37–41.

2. En sønn av Joel av Rubens stamme. – 1Kr 5: 3, 4.

3. Overhode for Elisafans levittiske fedrehus. Etter at Sjemaja og 200 av hans brødre hadde helliget seg, deltok de i den prosesjonen som førte paktens ark til Jerusalem. – 1Kr 15: 4, 8, 11–16.

4. Sekretær for levittene; han skrev opp de 24 presteavdelingene som ble organisert i samsvar med Davids anvisninger; sønn av Netanel. – 1Kr 24: 6.

5. Levitten Obed-Edoms førstefødte sønn. Sjemaja og hans sønner var alle portvakter og  gjorde tjeneste ved forrådshusene i tilknytning til helligdommen. – 1Kr 26: 1, 4, 6, 7, 12, 13, 15.

6. En av Jehovas profeter som levde i Salomos sønn Rehabeams regjeringstid. Etter at de ti nordlige stammene i 997 f.v.t. hadde gjort opprør, kom Sjemaja med en kunngjøring fra Jehova om at Rehabeam ikke måtte forsøke å gjenerobre dem. (1Kg 12: 21–24; 2Kr 11: 1–4) I Rehabeams femte år (993 f.v.t.) ble Juda invadert av egypterkongen Sjisjak, og Sjemaja gjorde nå Rehabeam og hans fyrster oppmerksom på at Jehova hadde forlatt dem siden de hadde forlatt ham. Da Rehabeam og hans fyrster ydmyket seg, sørget imidlertid Jehova for at invasjonen ikke førte til en fullstendig ødeleggelse. (2Kr 12: 1–12) Sjemaja nedskrev også en av de skriftlige beretningene om Rehabeams regjeringstid. – 2Kr 12: 15.

7. En av de levittene som kong Jehosjafat i sitt tredje regjeringsår (934 f.v.t.) sendte ut for at de skulle undervise i Loven i Judas byer. – 2Kr 17: 7–9.

8. En levitt – en etterkommer av Jedutun – som Hiskia i sitt første regjeringsår (745 f.v.t.) gav i oppdrag å være med på å rense templet. Sjemaja og de andre levittene førte alt urent ut til Kedron-dalen. (2Kr 29: 12, 14–16) Muligens den samme som nr. 9.

9. En av de levittene som tok seg av utdelingen av tienden og andre bidrag i prestenes byer i Hiskias regjeringstid. (2Kr 31: 6, 12, 14, 15) Muligens den samme som nr. 8.

10. En av de levittiske høvdingene som gav et sjenerøst bidrag i form av offerdyr til Josjias store påskefeiring. – 2Kr 35: 1, 9.

11. Far til Urija, en profet som levde samtidig med Jeremia; Sjemaja kom fra Kirjat-Jearim. – Jer 26: 20.

12. Far til Delaja, som var en av fyrstene i Juda i Jehojakims regjeringstid. – Jer 36: 12.

13. En falsk profet fra byen Nehelam; motstander av Jeremia. Sjemaja ble i 617 f.v.t. ført i fangenskap til Babylon sammen med Jehojakin. Derfra skrev han til presten Sefanja og de andre prestene i Jerusalem og fordømte Jeremia fordi han hadde forutsagt at landflyktigheten ville bli langvarig, og hadde oppfordret de landflyktige til å slå seg til ro i Babylonia. Sjemaja forlangte at Jeremia skulle settes i blokken. Jehova forutsa imidlertid at fordi Sjemaja forsøkte å få jødene til å sette sin lit til løgn og ’talte åpent opprør mot Jehova’, skulle verken han eller hans avkom være blant de landflyktige som vendte tilbake. – Jer 29: 24–32.

14. En prest, og trolig stamfar til en presteslekt, som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel i 537 f.v.t. I den etterfølgende generasjonen var Jehonatan overhode for Sjemajas fedrehus. (Ne 12: 1, 6, 7, 12, 18) En representant for slekten, eller en annen prest med samme navn, var blant dem som bevitnet den nasjonale pakten som ble inngått mens Nehemja var stattholder. – Ne 10: 1, 8.

15. En levitt som nedstammet fra Jedutun, og som hadde en sønn eller etterkommer ved navn Obadja som bodde i Jerusalem etter landflyktigheten. – 1Kr 9: 16, 34.

16. En levitt, en av Meraris etterkommere, som bodde i Jerusalem på et tidspunkt etter landflyktigheten i Babylon; sønn av Hassjub. – 1Kr 9: 14, 34; Ne 11: 15.

17. Et overhode for Adonikams sønner som drog med Esra til Jerusalem i 468 f.v.t. Han var muligens en av dem som Esra hadde sendt ut for å finne tjenere til helligdommen, noe som førte til at det ble samlet en del levitter og netinim-tjenere til reisen. – Esr 8: 1, 13, 16–20.

18. En av de prestene som Esra, da han kom til Jerusalem, oppfordret til å sende bort sine fremmede hustruer; sønn av Harim. – Esr 10: 10, 11, 21, 44.

19. En israelitt – sønn av en annen Harim – som også var blant de israelittene som hadde tatt seg fremmede hustruer, men som sendte dem bort. – Esr 10: 25, 31, 44.

20. En av dem som var med på å utføre utbedringsarbeid på Jerusalems mur; sønn av Sjekanja. Sjemaja var portvakt og derfor sannsynligvis levitt. – Ne 3: 29.

21. Den falske profeten som Tobia og Sanballat leide for at han skulle fortelle Nehemja om en angivelig trussel mot hans liv. På den måten ville de forsøke å skremme Nehemja, som ikke var prest, til å begå en synd ved å skjule seg i templet. Sønn av Delaja. – Ne 6: 10–13.

22. En mann som deltok i den innvielsesprosesjonen som Nehemja arrangerte da Jerusalems mur var gjenoppbygd. – Ne 12: 31–34.

23. En prest av Asafs slekt. En av hans etterkommere deltok i den samme prosesjonen, tydeligvis som trompetblåser. – Ne 12: 31, 35.

24. En prest og musiker som deltok i den samme prosesjonen; tydeligvis en slektning av nr. 23. – Ne 12: 31, 36.

25. En prest som tydeligvis spilte trompet da de to takksigelseskorene møttes ved Jehovas hus i forbindelse med innvielsen av Jerusalems mur. – Ne 12: 40–42.

 26. En fjern etterkommer av David. (1Kr 3: 9, 10, 22) Noen bibelkommentatorer mener at ordene «og Sjemajas sønner» midt i vers 22 (som blir etterfulgt av bare fem navn) er en avskrivningsfeil og bør utelates, slik at Sjekanja blir tilskrevet seks sønner. Andre mener imidlertid at Sjemaja og hans fem sønner skal regnes som de seks etterkommerne av Sjekanja.