(Sjẹol).

Menneskehetens felles grav – ikke et bestemt gravsted eller en bestemt grav (hebr. qẹver, Dom 16: 31; qevurạh, 1Mo 35: 20) og heller ikke en enkelt gravhaug (hebr. gadhịsj, Job 21: 32), men graven mer generelt.

Det har vært framsatt flere forslag med hensyn til hva det hebraiske ordet sjeʼọl er avledet av, men det ser ut til at det er avledet av det hebraiske verbet sjaʼạl, som betyr «spørre, be, anmode». Samuel Pike sier i A Compendious Hebrew Lexicon at Sjeol er «de dødes felles oppholdssted eller område, kalt slik på grunn av gravens  umettelighet – det er som om den alltid ber om eller krever flere». – Cambridge 1811, s. 148.

Det hebraiske ordet sjeʼọl forekommer 65 ganger i den massoretiske tekst og er i de fleste norske bibeloversettelser gjengitt med «dødsriket». I King James Version er det oversatt 31 ganger med «hell» (helvete), 31 ganger med «grave» og 3 ganger med «pit». Den katolske Douay-oversettelsen gjengir ordet 63 ganger med «hell», 1 gang med «pit» og 1 gang med «death». Dessuten forekom sjeʼọl i Jesaja 7: 11 i den opprinnelige hebraiske tekst, og det ble her gjengitt med «Hades» i de gamle greske oversettelsene av Aquila, Symmachos og Theodotion. – Se NW, fotn.

Det finnes ikke noe norsk ord som gjengir den presise betydningen av det hebraiske ordet sjeʼọl. I forbindelse med bibeloversettelsenes bruk av ordet «helvete» sier Collier’s Encyclopedia (1986, bd. 12, s. 28): «Ettersom Sjeol i gammeltestamentlig tid ganske enkelt betegnet de dødes tilholdssted for alle uten forskjell, er ordet ’helvete’, slik det oppfattes i dag, ingen vellykket oversettelse.» I en del nyere oversettelser er ordet ganske enkelt transkribert, slik som tilfellet er i Ny verden-oversettelsen (også i RS, AT).

Encyclopædia Britannica (1971, bd. 11, s. 276) sier om Sjeol: «Sjeol lå et eller annet sted ’under’ jorden. . . . De døde befant seg verken i en tilstand av pine eller i en tilstand av glede. Sjeol var verken forbundet med lønn for de rettferdige eller straff for de onde. Gode og onde, tyranner og helgener, konger og foreldreløse, israelitter og hedninger – alle sov samme sted uten å vite om hverandre.»

Den greske læren om menneskesjelens udødelighet vant riktignok i senere århundrer innpass i jødisk religiøs tenkning, men Bibelen viser at Sjeol står for menneskehetens felles grav, et sted hvor de døde ikke vet noen ting. (For 9: 4–6, 10) De som befinner seg i Sjeol, verken priser eller nevner Gud. (Sl 6: 4, 5; Jes 38: 17–19) Det kan likevel ikke sies at Sjeol ganske enkelt representerer ’den tilstand å være atskilt fra Gud’, for Bibelen viser at Sjeol «er for Jehovas øyne», og at Gud i en viss forstand ’er der’. (Ord 15: 11; Sl 139: 7, 8; Am 9: 1, 2) Derfor kunne Job, i sin lengsel etter å bli befridd for sine lidelser, be om at han måtte få komme til Sjeol og senere bli husket av Jehova og bli kalt ut derfra. – Job 14: 12–15.

Overalt i de inspirerte skrifter blir Sjeol forbundet med død, ikke med liv. (1Sa 2: 6; 2Sa 22: 6; Sl 18: 4, 5; 49: 7–10, 14, 15; 88: 2–6; 89: 48; Jes 28: 15–18; sml. også Sl 116: 3, 7–10 med 2Kt 4: 13, 14.) Det blir omtalt som ’mørkets land’ (Job 10: 21) og som «stillheten». (Sl 115: 17) Abel var tydeligvis den første som kom til Sjeol, og siden den tiden har utallige millioner mennesker dødd og i likhet med ham gått til hvile i jordens støv.

På pinsedagen i år 33 siterte apostelen Peter fra Salme 16: 10 og anvendte det som står der, på Kristus Jesus. Da Lukas siterte Peters ord, brukte han det greske ordet haides og viste derved at Sjeol og Hades står for det samme, nemlig menneskehetens felles grav. (Apg 2: 25–27, 29–32) Under Jesu Kristi tusenårige styre vil Sjeol, eller Hades, bli tømt og tilintetgjort ved at alle som befinner seg der, blir oppreist fra de døde. – Åp 20: 13, 14; se GRAV; HADES; HELVETE.

Jona og Sjeol. I beretningen om Jona står det at «Jona [bad] til Jehova sin Gud fra fiskens indre og sa: ’Ut av min trengsel ropte jeg til Jehova, og han begynte å svare meg. Fra Sjeols buk ropte jeg om hjelp. Du hørte min røst.’» (Jon 2: 1, 2) Det er tydelig at Jona sammenlignet fiskens indre med Sjeol. Han var så godt som død inne i fisken, men Jehova utfridde ham av gravens dyp, eller fra Sjeol, ved å bevare ham i live og sørge for at fisken spydde ham ut. – Jon 2: 6; jf. Sl 30: 3.

Jesus sammenlignet det at Jona var i fiskens buk, med det som skulle skje med ham selv, da han sa: «For akkurat som Jona var i den veldige fiskens buk i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter.» (Mt 12: 40) Jesus brukte ikke her ordet «Sjeol» (Hades), men i gjengivelsen av Peters tale på pinsedagen, der Peter omtalte Jesu død og oppstandelse, er ordet «Hades» brukt. – Apg 2: 27.

Angående ordet «Sjeol» sier Brynmor F. Price og Eugene A. Nida: «Ordet forekommer ofte i Salmene og i Jobs bok og refererer til det sted alle døde kommer til. Det blir framstilt som et mørkt sted uten nevneverdig aktivitet. Det er et sted som alle uten forskjell kommer til, så ’helvete’ (KJV) er ingen passende oversettelse, ettersom dette ordet henleder tanken på en kontrast i forhold til ’himmelen’ som det sted hvor de rettferdige oppholder seg etter døden. I en viss forstand er ’graven’ i allmenn betydning en nærliggende oversettelse, bortsett fra at Sjeol er mer en massegrav hvor alle de døde oppholder seg. . . . Bruken av dette bildet er kanskje blitt betraktet som passende her [i Jona 2: 2] i betraktning av at Jona var sperret inne i fiskens indre.» – A Translators Handbook on the Book of Jonah, 1978, s. 37.