(Sjịmron).

1. [tornebusk]. En sønn av Jissakar. (1Mo 46: 13; 1Kr 7: 1) Han var en av «Israels sønner som kom til Egypt». Hans etterkommere, sjimronittene, utgjorde en av slektene i Jissakars stamme. – 1Mo 46: 8; 4Mo 26: 23, 24.

2. [fra en rot som betyr «å vokte»]. En by. Kongen i denne byen sluttet seg til det forbundet av kanaaneere i den nordlige delen av Kanaans land som Josva beseiret ved Meroms vann. (Jos 11: 1, 5, 8; 12: 20; se SJIMRON-MERON.) Sjimron hørte til Sebulons stammes arvelodd. (Jos 19: 10, 15) Byen blir satt i forbindelse med Khirbet Sammuniyeh (Tel Shimron), 8 km vest for Nasaret.