(Sjịsjak).

En egyptisk konge som i egyptiske opptegnelser er kjent som Sheshonk (I). Sjisjak, som betraktes som grunnleggeren av «det libyske dynasti», skal ha regjert i omkring 21 år. Han ble etterfulgt på tronen av sin sønn Osorkon I.

Sjisjak hersket i Egypt på den tiden da Jeroboam flyktet dit for å unngå kong Salomos vrede. (1Kg 11: 40) Noen år senere, i Salomos etterfølger Rehabeams femte regjeringsår (993 f.v.t.), trengte Sjisjak inn i Juda med en mektig styrke bestående av vogner og hestfolk. Han inntok befestede byer i Juda og kom så til Jerusalem. Men Jehova tillot ham ikke å ødelegge Jerusalem, for Rehabeam og Judas fyrster ydmyket seg etter at de hadde fått et budskap fra profeten Sjemaja. Sjisjak plyndret imidlertid byen for dens skatter. – 2Kr 12: 1–12.

Sjisjaks invasjon i Palestina er bekreftet av arkeologiske vitnesbyrd. Sheshonk (Sjisjak) er nevnt på et fragment av en stele som er funnet i Megiddo, hvor stelen muligens ble reist til minne om hans seier. (Ancient Near Eastern Texts, redigert av J. Pritchard, 1974, s. 263, 264.) Og på et relieff på en tempelmur i Karnak (den nordlige delen av den egyptiske oldtidsbyen Tebe) er navnene på en rekke byer eller landsbyer som Sjisjak erobret, oppført. (BILDE: bd. 1, s. 952; Supplements to Vetus Testamentum, Leiden 1957, bd. IV, s. 59, 60) Et betydelig antall av de stedene  som kan settes i forbindelse med byer og landsbyer som er nevnt i Bibelen, lå i tistammerikets område. Dette tyder på at hensikten med Sjisjaks felttog ikke var å hjelpe tistammeriket, men å få kontroll over de viktige handelsveiene og derved øke Egypts makt og innflytelse.