Det hebraiske ordet for et område som er bevokst med trær, er jạʽar, som blir oversatt med «skog». (5Mo 19: 5; 1Sa 14: 25; Jos 17: 15) Palestina hadde en gang i tiden tallrike store skoger med mange slags trær. Bibelens omtale av skoger og av bruk av tre som materiale viser at det var langt større tetthet av trær i området på den tiden enn det er i dag, til tross for de senere års skogplantingstiltak. (2Kr 27: 4; Dom 9: 48, 49) Det samme framgår av beskrivelsen av dyrelivet, som forutsetter at det fantes skoger som egnet seg som tilholdssteder for bjørner (2Kg 2: 23, 24), løver (1Sa 17: 34; 1Kr 11: 22) og andre ville dyr (Ese 34: 25).

Store områder er imidlertid blitt avskoget på grunn av krig, omfattende tømmerhogst uten tilsvarende nyplantning og ukontrollert beiting, som har ført til at unge skudd på nye trær er blitt spist av geiter og andre dyr. Denis Baly skriver i sin bok The Geography of the Bible (1974, s. 77, 115, 116) om mange hundre års forsømmelse, som har ført til at mange skogsområder og et opptil 2 m tykt lag med fruktbar jord er forsvunnet, slik at store områder nå er steinete og ufruktbare.

Bibelen nevner flere skoger ved navn. Libanons skoger, som nå er redusert til noen få små lunder,  var kjent for sine statelige trær (1Kg 5: 2–10, 13–18; 2Kg 19: 23), deriblant store mengder seder, einer og sypress. «Efraim-skogen» (kanskje identisk med «Mahanajim-skogen»), hvor Absalom ble drept, lå kanskje øst for elven Jordan, i nærheten av Mahanajim, og var tydeligvis temmelig tett. (2Sa 18: 6, 8, 17; se fotn. til v. 6 i NW.) «Heret-skogen» lå i Juda. (1Sa 22: 5) Gilead var berømt for sine skoger og sine balsamtrær, mens Basjan i nord var kjent for sine «store trær», som etter alt å dømme innbefattet eiketrær. (Jes 2: 13; Sak 11: 2) På Davids og Salomos tid vokste det store mengder morbærfikentrær i lavlandet Sjefela. (1Kg 10: 27; 1Kr 27: 28; 2Kr 1: 15; 9: 27) Jordandalen var tett bevokst med tamarisker og piletrær, og i krattene her lurte det løver. – Jer 12: 5; Sak 11: 3.

Brukt symbolsk. Liksom trær i Bibelen blir brukt som symbol på herskere og andre enkeltpersoner, blir skoger brukt som symbol på folkeslag eller nasjoner og deres herskere. Det frafalne Judas ondskap skulle fortære folket lik en flamme i en skog (Jes 9: 18), og Jehovas vrede skulle brenne opp det sørlige riket (Juda) med en uslokkelig ild. (Ese 20: 46–48) Lignende profetier blir rettet mot hedenske nasjoner som var fiender av Guds folk. De assyriske krigerne blir omtalt som en skog hvor trærne skal bli hogd ned. – Sl 83: 14, 15; Jer 46: 22, 23; Jes 10: 19, 34.