Et fiskegarn som ble trukket langs sjøbunnen. (Ese 26: 5, 14; 47: 10) I oldtidens  Egypt ble slepenøter laget av linsnorer og forsynt med søkker av bly nederst og flottører av tre øverst. De slepenøtene israelittene brukte, lignet sannsynligvis på disse.

De som fisket med slepenot i oldtiden, benyttet sannsynligvis omtrent de samme metodene som fiskere i Midtøsten har brukt i nyere tid. Slepenoten ble satt i sjøen fra båter på en slik måte at den omsluttet en fiskestim, og de lange tauene som var festet til begge ender av noten, ble ført inn til stranden. Der stod flere menn ved hvert tau og trakk litt etter litt den halvsirkelformete noten inn. (Mt 13: 47, 48) En annen metode bestod i at noten ble dratt sammen til den nærmest ble sirkelformet, og at noen fiskere deretter dykket ned i vannet og trakk en del av nederkanten under resten av noten, slik at det ble dannet en bunn. Deretter ble noten trukket opp i en eller flere båter. (Lu 5: 6, 7) Noen ganger ble noten slept inn på grunt vann før den ble tømt. – Jf. Joh 21: 8, 11.

En slepenot blir i Bibelen benyttet som et bilde i forbindelse med innsamlingen av mennesker. (Mt 13: 47, 48) En slik not blir også brukt som et billedlig uttrykk for en umoralsk kvinnes hjerte (For 7: 26) og for falske menneskers planer om å fange andre i en snare. (Mi 7: 2) Et militært erobringstokt blir også sammenlignet med slepenotfiske. – Hab 1: 15–17.