Et forholdsvis flatt landskap, i motsetning til fjellendt og kupert terreng. I De hebraiske skrifter blir det brukt forskjellige ord som gir presise beskrivelser av forskjellige landskapsformer.

Det hebraiske ordet ʽaravạh blir brukt både som et navn på et bestemt område og som en betegnelse på et spesielt slags landskap. (Se ARABA.) Når dette ordet blir brukt uten den bestemte artikkelen, betegner det en ørkenslette eller en steppe. Det blir for eksempel brukt om Moabs og Jerikos ørkensletter. (4Mo 22: 1; 35: 1; Jos 5: 10; 13: 32; Jer 52: 8) Ordet ʽaravạh hentyder til en slette som er tørr, men ordet blir også brukt om en slette som kan få en viss tilførsel av vann fra elver. Det ville derfor bety en veldig forandring når den fruktbare, vannrike Sarons slette ble som ørkensletten (Jes 33: 9), og når elver brøt fram på ørkensletten. – Jes 35: 1, 6; 51: 3.

Ordet biqʽạh betegnet en vid slette omgitt av fjell. Det kommer fra et verb som betyr «kløve; splitte», og kan gjerne gjengis med «dalslette». Den vide dalsletten mellom fjellkjedene Antilibanon og Libanon blir kalt Bekaadalen den dag i dag. (Jos 11: 17) I Bibelen blir biqʽạh, eller «dalslette», ofte nevnt som en motsetning til fjell og høyder (5Mo 8: 7; 11: 11; Sl 104: 8; Jes 41: 18) eller til kupert og ulendt terreng. (Jes 40: 4) Det beslektede arameiske ordet som står i Daniel 3: 1, og som gjelder det stedet hvor Nebukadnesar reiste sin billedstøtte av gull, blir ofte oversatt med bare «slette».

En langstrakt lavslette, eller dal, ble på hebraisk kalt ʽẹmeq. Dette ordet betegner «et langstrakt, vidt område mellom parallelle høydedrag, av mindre utstrekning enn det som det ovennevnte uttrykket [biqʽạh] hentyder til . . . [ʽẹmeq] bringer snarere tanken hen på noe lavt og bredt enn på noe som er dyptliggende og innestengt». (M’Clintock og Strongs Cyclopædia, 1881, bd. X, s. 703) Dette hebraiske ordet blir knyttet til mange forskjellige steder, for eksempel «Akor-lavsletten», «Ajalons lavslette» og «Refa’im-lavsletten». – Jos 7: 24; 10: 12; 1Kr 11: 15.