Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Snor, reip

Snor, reip

I Bibelen blir flere hebraiske ord og ett gresk ord brukt for å betegne tråder, snorer, reip og tau av forskjellige slag. Det ordet som forekommer oftest, er det hebraiske ordet chẹvel, som blir brukt i betydningen «snor» eller «reip» i både bokstavelig og billedlig sammenheng. (2Sa 17: 13; For 12: 6; Ho 11: 4) Det kan blant annet betegne en målesnor (2Sa 8: 2), og det blir derfor noen ganger brukt som en topografisk betegnelse for et oppmålt areal, en «del» av et territorium (Jos 17: 5, 14; 19: 9) eller et ’område’. – 5Mo 3: 4, 13, 14.

Det greske ordet er skhoinịon, som kan betegne et reip som er laget av siv eller rør. «Etter å ha laget en svepe av reip» drev Jesus, fylt av rettferdig harme, «alle dem med sauene og kveget ut av templet», idet han tydeligvis brukte svepen på dyrene, ikke på menneskene. – Joh 2: 13–17.

Noen snorer og reip ble i gammel tid laget av lin, andre av hampefibrer, kinagressfibrer eller daddelpalmefibrer. I Esjon-Geber har man funnet et tykt, gammelt reip laget av palmebarkfibrer. Rør og siv av forskjellige slag ble tydeligvis også brukt, og egypterne laget sterke reip av blant annet tvinnede lærstrimler. Av fibrene fra kinagressplanten (Boehmeria nivea, en asiatisk planteart i neslefamilien) laget man en meget holdbar tråd som egnet seg godt til framstilling av fiskegarn.

Snorer ble noen ganger brukt som tilbehør til klesdrakten. Juda bar for eksempel tydeligvis seglringen sin i en «snor» (hebr. pathịl ). (1Mo 38: 18, 25) Gjennom de to ringene ved de øverste hjørnene på det bryststykket Israels øversteprest bar, var det stukket ’snodde kjeder, i reiplignende utførelse, av rent gull’. (2Mo 39: 15–18) Blant utstyret i perserkongen Ahasverus’ palass fantes det «lin, fin bomull og blått stoff, festet i reip av fint materiale». – Est 1: 6.

Teltene ble sikret med «teltsnorer» (fra hebr. methạr). (Jes 54: 2; 2Mo 39: 40) Det fantes «vognreip» («reip»: hebr. ʽavọth [Jes 5: 18]), og det fantes snorer som ble brukt til ’buestrenger’ (hebr. jetharịm [Job 30: 11; Sl 11: 2]). Fanger ble bundet med reip (Dom 15: 13–15; Ese 3: 25), og man brukte reip i riggen på seilskip. (Jes 33: 23) Rahab fikk beskjed om å binde en ’snor [fra hebr. tiqwạh] av skarlagenrød tråd [hebr. chut]’ i vinduet, slik at hun og hennes husstand kunne bli spart når Jeriko ble ødelagt. – Jos 2: 18–21.

Brukt billedlig. Forsamleren sa: «En tredobbelt tråd kan ikke hurtig slites av.» (For 4: 12) Hvis en løser opp en tråd som er laget av tre parter, kan hver part lett slites av, men så lenge de er tvinnet sammen, vil den ’tredobbelte tråden’, ikke så lett kunne rives over. På lignende måte vil Guds tjenere når de er knyttet sammen eller forent hva oppfatning og hensikt angår, ha større åndelig styrke og være bedre i stand til å møte motstand. Forsamleren understreket også hvor viktig det er å tenke på sin Skaper i ungdommen, «før sølvsnoren tas bort». (For 12: 1, 6) Her siktes det tydeligvis til ryggmargen; hvis den skades så alvorlig at den ikke lenger fungerer, er døden ikke til å unngå.

David sa at «dødens reip omspente» ham, og at «Sjeols reip omgav» ham, og hentydet med det til en gang da han tilsynelatende stod overfor en voldsom død og det så ut til å være sikkert at Sjeol ventet ham. Han følte det tydeligvis som om reip var kastet omkring ham og trakk ham ned i graven, ned i døden og Sjeol. – Sl 18: 4, 5.

Jesaja sa: «Ve dem som drar på misgjerning med usannhets tau og på synd som med vognreip.» Det er mulig at han med dette bildet ville vise at de han snakket om, kunne sies å være bundet til misgjerning og synd på samme måte som dyr er bundet med reip til vogner som de trekker etter seg. – Jes 5: 18.

Da noen syrere etter et nederlag henvendte seg til Akab for å be ham om å behandle syrerkongen Ben-Hadad II på en mild måte, bandt de – tydeligvis som et symbol på den dypeste underkastelse og ydmykelse – «sekkelerret om hoftene og reip om hodet og kom inn til Israels konge». Det betyr muligens at hver enkelt av dem hadde bundet et reip om hodet eller rundt halsen. – 1Kg 20: 31–34.

Akkurat som de hedenske herskerne og nasjonene som ikke ønsket å være israelittenes vasaller, samlet seg mot Gud og hans salvede i gammel tid, ville jordens konger og høye embetsmenn ifølge profetien alle som én komme til å samle seg «mot Jehova og mot hans salvede» og si: «La oss rive deres bånd i stykker og kaste deres reip av oss!» Herskerne og nasjonene ville motsette seg alle begrensninger som Jehova og hans Salvede (Messias) ville pålegge dem, men deres forsøk på å rive båndene i stykker og kaste reipene av seg ville være forgjeves. – Sl 2: 1–9.

Teltsnorer som er revet over og ikke lenger kan holde et telt oppe, blir nevnt i billedlig sammenheng for å beskrive en øde tilstand. (Jer 10: 20) Det ligger imidlertid en forsikring om nøyaktig det motsatte – om gjenopprettelse og Jehovas gunst – i disse profetiske ordene: «Se på Sion, våre festtiders by! Dine egne øyne skal se Jerusalem som et uforstyrret tilholdssted, et telt som ingen pakker sammen. Aldri skal dets teltplugger bli rykket opp, og ingen av dets reip skal bli revet over.» – Jes 33: 20.