[gr. strouthịon].

Det greske ordet strouthịon er en diminutivform som refererer til små fugler generelt, men som særlig ble brukt om spurver. En underart av gråspurv, Passer domesticus biblicus, er svært vanlig i Israel. Disse små fuglene, som er brune og grå, er meget sosiale, og de kvitrer høylytt hele tiden mens de flakser ned på bakken fra hustak eller trær og busker og så tilbake igjen. Kosten består hovedsakelig av frø, insekter, edderkopper, mark og larver. Middelhavsspurven (Passer hispaniolensis) er også alminnelig i Israel, særlig i nordlige og sentrale deler av landet.

Spurver blir i Bibelen bare direkte omtalt i en illustrasjon som Jesus brukte på sin tredje rundreise i Galilea og tydeligvis gjentok et års tid senere, mens han tjente i Judea. Han påpekte at ’to spurver selges for en mynt av liten verdi [bokst.: en assarion, som svarer til ca. 30 øre]’, og at ’fem spurver selges for to mynter av liten verdi’. Så sa han: «Men ikke én av dem vil falle til jorden uten deres Fars viten.» Og: «Likevel blir ikke én av dem glemt innfor Gud.» Han oppfordret så sine disipler til ikke å frykte, idet han gav dem forsikringen: «Dere er mer verd enn mange spurver.» – Mt 10: 29–31; Lu 12: 6, 7.

Spurver ble den gang som nå solgt på markedene i Midtøsten. Man plukket dem for fjær og stekte dem på trespidd. En gammel innskrift som gjengir keiser Diokletians prisforordning (301 e.v.t.), viser at spurver var de billigste av alle fugler som ble brukt til mat. – Light From the Ancient East av A. Deissmann, 1965, s. 273, 274.

Det hebraiske ordet tsippọr, som i noen oversettelser er gjengitt med «spurv» (Sl 84: 3 [4]; 102: 7 [8]), er tydeligvis en fellesbetegnelse som refererer til småfugler i sin alminnelighet og ikke spesifikt til spurver.