Det greske ordet praitọrion (fra lat. praetorium) betegner de romerske stattholdernes offisielle residenser. Det var i stattholderens palass i Jerusalem Pontius Pilatus forhørte Jesus Kristus, og det var i forgården til dette palasset de romerske soldatene spottet ham. (Mr 15: 16; Joh 18: 28, 33; 19: 9) Noen mener at stattholderens palass var identisk med Antoniaborgen, mens andre sier at det trolig dreide seg om det palasset som Herodes den store bygde. Følgende argumenter er blitt brukt til støtte for den sistnevnte teorien: (1) Ifølge den jødiske filosofen Filon, som levde i det første århundre, ble Herodes’ palass kalt «stattholdernes hus», og det var der stattholderen Pilatus hengte opp skjold til ære for keiser Tiberius. (The Embassy to Gaius [«Sendeferden til Gaius»], XXXIX, 306) (2) Den jødiske historieskriveren Josefus forteller at prokuratoren, eller stattholderen, Gessius Florus bosatte seg der. (Den jødiske krig, København 1997, 2. bok, kap. 14, pkt. 8 [s. 142]) (3) Herodes’ palass i Cæsarea tjente som stattholderpalass der. – Apg 23: 33–35.

Herodes’ palass i Jerusalem lå i det nordvestlige hjørnet av den øvre, sørlige, delen av byen. Ifølge Josefus var det omgitt av en 30 alen (13 m) høy mur med tårn bygd med jevne mellomrom. Innenfor murene var det søyleganger, gårdsrom og små lunder. Rommene var overdådig utstyrt med gjenstander av gull, sølv og marmor. Palasset hadde gjesterom til hundre personer. – Jewish Antiquities, XV, 318 (ix, 3); Den jødiske krig, 5. bok, kap. 4, pkt. 4 (s. 308, 309).