Gjennom tidene har stein vært mye brukt som byggemateriale, og dette materialets holdbarhet har i høy grad bidratt til at arkeologer har kunnet tilveiebringe en viss kunnskap om fortiden. Egypterne, assyrerne og andre folkeslag reiste templer, palasser, monumenter og andre byggverk av stein, og på mange av disse har man funnet avbildninger og innskrifter som skildrer begivenheter (f.eks. seirer) og skikker, noe som har kastet lys over disse folkenes historie og hverdag. Hebreerne gjorde utstrakt bruk av stein i bygninger (3Mo 14: 40, 41), i murer  (Ne 4: 3; Ord 24: 31), i altere (2Mo 20: 25), i kverner (Dom 9: 53), til vannbeholdere (Joh 2: 6), til vektlodd (Ord 16: 11), til tildekking av brønner (1Mo 29: 8), til stenging av inngangen til huler, for eksempel gravhuler (Jos 10: 18; Joh 11: 38), og til en rekke andre formål. Men hebreerne reiste ikke monumenter med avbildninger i basrelieff, slik andre folk gjorde. Derfor vet man ikke så mye om nøyaktig hvordan de og klærne deres så ut. På den annen side finner man i Bibelen en beretning om Israels historie og israelittenes levemåte og særpreg som er langt mer omfattende enn den beskrivelse andre nasjoners steinmonumenter gir om disse nasjonene.

Steinhogging var et høyt utviklet håndverk. (2Sa 5: 11; 1Kg 5: 18) Steinene til Salomos tempel i Jerusalem ble så nøyaktig tilhogd ved steinbruddet at de på byggeplassen kunne settes sammen uten ytterligere tilpasning. – 1Kg 6: 7.

Brukt billedlig. De salvede kristne på jorden blir sammenlignet med et tempel hvor Jesus Kristus utgjør «grunnhjørnesteinen». (Se HJØRNESTEIN.) På denne «grunnhjørnesteinen» blir Kristi åndsavlede disipler «som levende steiner bygd opp til et åndelig hus». De jødiske religiøse lederne, nasjonens ’bygningsmenn’, forkastet Jesus som «hovedhjørnestein»; de snublet over denne steinen fordi de var ulydige mot Guds Ord. – Ef 2: 19–22; 1Pe 2: 4–8; Mt 21: 42; Mr 12: 10; Lu 20: 17; Ro 9: 32, 33.

Guds rike blir sammenlignet med en stein som er blitt «brutt løs . . . , ikke med hender»; denne symbolske steinen, dette riket, skal knuse og gjøre ende på de rikene som de forskjellige delene av billedstøtten er et bilde på, og riket skal bestå «til uavgrensede tider». – Da 2: 34, 44, 45.

I Åpenbaringen 2: 17 gir den herliggjorte Kristus Jesus følgende løfte angående kristne seiervinnere: «Jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen et nytt navn skrevet som ingen kjenner uten den som får det.» Ordet «stein» er her oversatt fra det greske ordet psẹfon. Apostelen Paulus brukte dette ordet da han fortalte om hvordan han tidligere hadde forfulgt de kristne: «Jeg [avgav] min stemme [psẹfon, bokst.: (stemme-)stein] mot dem.» (Apg 26: 10) Ved domstolene brukte man små steiner når man avsa dommer eller uttalte seg i skyldspørsmål. En hvit stein stod for uskyld og frifinnelse, mens en svart stein stod for skyld og domfellelse. At en kristen seiervinner får en hvit stein, står derfor øyensynlig for at Jesus erklærer ham for å være skyldfri og ren, at vedkommende blir godkjent som en kristen disippel.

Se EDELSTENER; KLIPPE.