Et uttrykk som er spesielt kjent fra Åpenbaringen 7: 9. Det samme greske uttrykket forekommer imidlertid nokså ofte i De kristne greske skrifter og er oversatt med både «stor folkemengde», «store folkeskarer» (flertallsformen) og «stor skare». Uttrykket blir noen ganger brukt om de store folkemengdene som lyttet til Jesu forkynnelse. (Mt 14: 14; 19: 2; 20: 29; Joh 12: 9) Etter at apostelen Johannes i et syn hadde sett det symbolske Babylon den store bli tilintetgjort, hørte han «noe som var som en høy røst av en stor skare i himmelen». (Åp 19: 1) Den ’store skare’ som blir nevnt i Åpenbaringen 7: 9, har imidlertid vært gjenstand for spesiell interesse.

I dette kapitlet nevner apostelen Johannes først beseglingen av Guds slaver, i alt 144 000, som blir tatt ut «fra hver stamme av Israels sønner». (Åp 7: 2–8) Deretter ser han i et syn «en stor skare» av alle nasjoner, stammer, folk og tungemål. De som tilhører denne skaren, står foran Guds trone, og de tilskriver Gud og Lammet sin frelse. De er kommet ut av «den store trengsel», de tjener Gud i hans tempel, og han slår opp sitt telt over dem. De skal ikke sulte eller tørste mer, og hver tåre skal bli tørket bort fra deres øyne, idet Guds Sønn (Lammet; Joh 1: 29) leder dem til livets vann. – Åp 7: 9–17.

Utbredte oppfatninger. Det har vært presentert forskjellige oppfatninger med hensyn til hvem denne ’store skare’ er. Mange bibelkommentatorer mener at de 144 000 beseglede, som blir nevnt først, utgjør det «åndelige Israel», og at de symboliserer den kristne menighet mens den befinner seg på jorden. Den ’store skare’ står ifølge deres oppfatning for den samme kristne menighet i himmelen, etter at dens medlemmer har dødd i trofasthet og har fått en oppstandelse. Andre mener at de 144 000 i bokstavelig forstand kommer fra «hver stamme av Israels sønner» (Åp 7: 4), at de med andre ord er kjødelige jøder som blir kristne, mens den ’store skare’ står for alle ikke-jødiske kristne, eller hedningkristne. En undersøkelse av Åpenbaringen, kapittel 7, og andre skriftsteder som har med dette temaet å gjøre, viser imidlertid at det kan reises alvorlige innvendinger mot disse oppfatningene, og at det er grunn til å trekke en annen slutning.

Den oppfatning at de 144 000 beseglede er den kristne menighets medlemmer mens de befinner seg på jorden, og at den ’store skare’ på den annen side er de oppstandne kristne som befinner seg i himmelen, stemmer ikke med beskrivelsen av de 144 000 i Åpenbaringens 14. kapittel. Her sies det nemlig at de 144 000 står sammen med Lammet på «Sions fjell». I Hebreerne 12: 18–24 stiller apostelen Paulus det israelittene opplevde ved det jordiske Sinai-fjellet, opp som en motsetning til erfaringene til de kristne som har nærmet seg «et Sions fjell og en by som tilhører den levende Gud, det himmelske Jerusalem, og myriader av engler, i allmenn forsamling, og menigheten av de førstefødte, de som er blitt innskrevet i himlene». Åpenbaringen 14: 3 sier at de 144 000 er blitt «kjøpt fra jorden», og sammenhengen viser tydelig at de ikke lenger befinner seg på jorden, men i himmelen sammen med det himmelske Lammet, Kristus Jesus. (Åp 14: 3, 4) Det kan derfor ikke være slik at de 144 000 står for den kristne menighet på jorden, mens den ’store skare’ er den samme menighet i himmelen.

Den måten Johannes innleder sitt syn av den ’store skare’ på, viser også at denne skaren og de 144 000 beseglede har forskjellig identitet. Han sier: «Etter dette [beskrivelsen av de 144 000 beseglede] så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle.» (Åp 7: 9) Johannes presenterer altså den ’store skare’ som en separat enhet og framhever motsetningen mellom en gruppe med et presist antall, de 144 000, og en gruppe med et ubestemt antall, den ’store skare’. De som utgjør denne skaren, skiller seg dessuten ut fra de 144 000 ved at de ikke er «av Israels sønner», men av alle nasjoner, stammer, folk og tungemål. De ses ikke stående ’sammen med Lammet’, slik som de 144 000, i Åpenbaringen 14: 1, men «foran Lammet». Alle disse faktorene taler for at den ’store skare’ er atskilt fra og forskjellig fra de 144 000 beseglede.

Den andre oppfatningen – at det med de to skarene skjelnes mellom kristne av jødisk herkomst og kristne med ikke-jødisk bakgrunn – er i strid med apostelen Paulus’ inspirerte uttalelse om at kjødelige forskjeller ikke spiller noen rolle i den kristne menighet, ettersom alle er ett i forening med Kristus Jesus. (Ro 10: 12; Ga 3: 28) I og med at Jehova ved Kristus ’fullt ut hadde forlikt begge folkene [jøder og ikke-jøder], i ett legeme, med seg selv’, ville han neppe igjen sette et skille mellom de to gruppene ved å skjelne mellom kjødelige jøder og hedninger i det synet som ble gitt til Johannes. (Ef 2: 11–21; Apg 15: 7–9) Det blir særlig tydelig når man tar i betraktning  det guddommelige prinsipp som Paulus gav uttrykk for. Apostelen skrev: «Den er ikke jøde som er det i det ytre; heller ikke er omskjærelse det som er i det ytre, på kjødet. Men den er jøde som er det i det indre, og hans omskjærelse er hjertets omskjærelse ved ånd.» (Ro 2: 28, 29) Hvorfor nevner for øvrig ikke dette synet fra Gud noen ’besegling’ av de hedningkristne? Og hvorfor skulle ikke de hedningkristne kunne lære å mestre den nye sangen, som blir sunget av de 144 000? (Åp 14: 3) På bakgrunn av dette synes det klart at de 144 000 beseglede er åndelige og ikke kjødelige israelitter – og at de derfor innbefatter både jødiske og ikke-jødiske kristne. – Ga 6: 16.

Hvem de er. Hvem som utgjør den ’store skare’, kan bli brakt på det rene ut fra beskrivelsen i Åpenbaringen, kapittel 7, og i skriftsteder som helt tydelig er parallelle. I Åpenbaringen 7: 15–17 sies det at Gud ’slår opp sitt telt over dem’, at de blir ledet til «kilder med livets vann», og at Gud «skal tørke bort hver tåre fra deres øyne». I Åpenbaringen 21: 2–4 finnes det noen parallelle uttrykk: «Guds telt er hos menneskene», «han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne», og «døden skal ikke være mer». Dette synet gjelder ikke forhold i himmelen, som ’Det nye Jerusalem kommer ned fra’, men forhold på jorden, blant menneskene.

På bakgrunn av dette oppstår spørsmålet: Hvis de som utgjør den ’store skare’, er mennesker som oppnår frelse og blir værende på jorden, hvordan kan det da sies at de ’står foran Guds trone og foran Lammet’? (Åp 7: 9) Det å ’stå’ refererer i Bibelen noen ganger til det å stå i en gunstig eller godkjent stilling i forhold til den en person eller gruppe står foran. (Sl 1: 5, NO; Lu 1: 19; jf. Sl 5: 5; Ord 22: 29.) I det foregående kapitlet i Åpenbaringen heter det i tråd med dette at «jordens konger og stormennene og de militære befalingsmennene og de rike og de sterke og hver slave og hver fri» prøver å skjule seg «for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede, for deres vredes store dag er kommet, og hvem kan bli stående?» (Åp 6: 15–17; jf. Lu 21: 36.) Den ’store skare’ består derfor tydeligvis av mennesker som står foran Gud og Lammet i den forstand at de er godkjent og er blitt bevart gjennom vredens tid.

En parallell til uttalelsen om at Lammet leder dem til «kilder med livets vann», finnes i Åpenbaringen 22: 17, hvor det sies: «Ånden og bruden fortsetter å si: ’Kom!’ Og la enhver som hører, si: ’Kom!’ Og la enhver som tørster, komme; la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.» Bibelen viser klart og tydelig at «bruden» er den salvede kristne menighet, som er trolovet med den himmelske Brudgom, Kristus Jesus. (Ef 5: 25–27; 2Kt 11: 2; Åp 19: 7–9; 21: 9–11) Den innbydelsen til å komme og «ta livets vann for intet» som den himmelske brudeklassen kommer med, går tydeligvis ut til et ubegrenset antall personer, «enhver som ønsker det». Den ’store skare’ består på lignende måte av et ubegrenset antall, og synet i Åpenbaringen 7: 9 harmonerer derfor med det som sies i Åpenbaringen 22: 17.

Det samlede vitnesbyrd taler således for at den ’store skare’ står for alle mennesker som ikke hører til den himmelske brudeklassen, de 144 000 beseglede, men som står godkjent når «den store trengsel» bryter løs, og som blir bevart i live på jorden. – Se HIMMEL; JORDEN, JORD (Hensikt); MENIGHET (Den kristne menighet).