Betegnelsen «styresmann» er oversatt fra det hebraiske ordet saghạn og det greske ordet ạrkhon. Dessuten forekommer betegnelsen «byens styresmenn» (gr. politạrkhai).

Det hebraiske ordet saghạn, som alltid står i flertall, seghanịm, forekommer en rekke ganger i Bibelen, blant annet i Esra 9: 2, Jesaja 41: 25, Jeremia 51: 23 og Esekiel 23: 6. Seghanịm blir brukt om underordnede embetsmenn og myndighetspersoner, til forskjell fra de fornemme, fyrstene og stattholderne. Det blir for eksempel brukt om jødiske styresmenn under Perserriket (Ne 2: 16; 5: 7) og om styresmenn under kongene i Media, Assyria og Babylon. – Jer 51: 28; Ese 23: 12, 23.

På Jesu tid var Palestina underlagt både det romerske styre og et lokalt jødisk styre med Det store sanhedrin som den øverste myndighet, et råd som bestod av 70 eldste som romerne hadde gitt en viss myndighet i forbindelse med jødiske anliggender. Det er disse jødiske styresmennene (gr. ạrkhon) det siktes til i Johannes 7: 26, 48; Nikodemus var en av dem. (Joh 3: 1) En synagogeforstander ble også kalt en ạrkhon. (Sml. Mt 9: 18 med Mr 5: 22.) Moseloven krevde at man viste respekt for folkets styresmenn. (Apg 23: 5) De jødiske styresmennene ble imidlertid moralsk fordervet og ble ansvarlige for Jesu død. (Lu 23: 13, 35; 24: 20; Apg 3: 17; 13: 27, 28) Ordet ạrkhon blir også brukt om magistrater og embetsmenn i sin alminnelighet. – Apg 16: 19, 20; Ro 13: 3.

Byens styresmenn. I Tessalonika ble Jason og andre kristne slept fram for «byens styresmenn» (gr. politạrkhai) av en rasende folkemengde. (Apg 17: 5–8) Om bruken av dette greske ordet sier G. Ernest Wright: «En innskrift på denne porten [Vardarporten fra Tessalonika], som nå befinner seg i British Museum, nevner noen embetsmenn i byen som ble kalt ’politarker’. Det samme ordet forekommer i flere andre innskrifter. I Apostlenes gjerninger 17: 6 er ordet brukt som en betegnelse på de embetsmennene som noen kristne ble ført fram for under den oppstanden som brøt ut på grunn av Paulus’ forkynnelse. Ordet er ellers ukjent i gresk litteratur, og de arkeologiske opplysningene tjener til å bekrefte nøyaktigheten av Lukas’ beretning på dette punkt.» – Biblical Archaeology, 1962, s. 260; se ARKEOLOGI (Arkeologien og De kristne greske skrifter).