(Sụsan, Sụsa).

En oldtidsby 350 km øst for Babylon. Ruinene av denne byen ligger mellom elvene Karkheh og Ab-i-Diz, på østbredden av bielven Sha’ur. Det er fire store ruinhauger på stedet. Ved foten av den største av dem, byens akropolis, ligger i dag landsbyen Shush. Det som skjedde i et av de synene som profeten Daniel fikk, foregikk i Susan, eller i en befestet del av byen, «borgen Susan». (Da 8: 2) Det var også der de begivenhetene som er beskrevet i Esters bok, fant sted (Est 1: 2, 5, 6; 2: 3, 5, 8, 21; 3: 2, 15; 8: 14; 9: 12–15), og det var der Nehemja tjente som munnskjenk hos Artaxerxes (Longimanus, sønn av Xerxes I). – Ne 1: 1; 2: 1; se BORG; ELAM nr. 1; PERSIA, PERSERE (Persiske hovedsteder).

Det foreligger vitnesbyrd om at Susan (også kalt Susa; Esr 4: 9) var hovedstad i oldtidens Elam. På 600-tallet f.v.t. erobret Assyrias konge Asenappar (Assurbanipal) byen Susan og førte innbyggerne til Samaria. (Esr 4: 9, 10) Under persisk overherredømme var Susan en kongeby. På 300-tallet f.v.t. ble Susan erobret av Aleksander den store, og etter hvert forfalt byen. I dag er det bare ruinhauger der den en gang lå.

Arkeologer har avdekket ruinene av et palass som man mener ble bygd i regjeringstiden til perserkongene Dareios I og hans sønn Xerxes I (trolig den samme som Ahasverus, Esters mann). Paneler av fargede, glaserte teglsteiner og søylehoder av stein vitner om palassets tidligere prakt. I en innskrift sier Dareios I følgende om oppføringen av palasset: «Dette er hadisj-palasset som jeg oppførte i Susa. Utsmykningen ble hentet langveisfra. Det ble gravd dypt ned i jorden, inntil jeg nådde fjellgrunn. Etter at utgravningen var gjort, ble det fylt på grus – ett sted i en dybde av 18 meter, et annet sted 9 meter. På denne grusen bygde jeg et palass. Det var babylonerne som gravde opp jorden, fylte på grusen og støpte murstein av leire. Sedertømmeret ble hentet fra et fjell som heter Libanon; assyrerne fraktet det til Babylon, og karerne og jonerne fraktet det fra Babylon til Susa. Teak ble hentet fra Gandara og Karmenia. Det gullet som ble brukt her, ble hentet fra Sardes og Baktria. Steinene – lapis lazuli og karneol – ble hentet fra Sogdiana. Turkisen ble hentet fra Khorasmia. Sølvet og kobberet ble hentet i Egypt. Utsmykningen til veggene ble hentet fra Jonia. Elfenbenet ble hentet fra Etiopia, India og Arakhosia. Steinsøylene ble hentet fra et sted ved navn Abiradush i Elam. Kunsthåndverkerne som hogg til steinene, var jonere og sardere. Gullsmedene som bearbeidet gullet, var medere og egyptere. De innlagte arbeidene ble laget av sardere og egyptere. De som laget de brente mursteinene (med figurer), var babylonere. De mennene som utsmykket veggene, var medere og egyptere. Her i Susa ble det gitt ordre om et storslått arbeid, og resultatet ble særdeles storslått.» – History of the Persian Empire av A.T. Olmstead, 1948, s. 168; se ARKEOLOGI (Persia).