En bygning (eller en del av en bygning) som vanligvis er relativt høy i forhold til grunnflaten og omgivelsene. Tårnbyggingens historie går tilbake til tiden like etter vannflommen, da menneskene på Sinears sletter sa: «Kom, la oss bygge oss en by og også et tårn som har sin topp i himlene.» (1Mo 11: 2–4) Man antar at dette tårnet ble bygd i pyramidestil, i likhet med de zigguratene (tempeltårnene) man har avdekket i denne delen av verden. – Se ARKEOLOGI (Babylonia); BABEL.

I vingårdene bygde man enkle tårn, hvor man kunne sette ut vakter som holdt oppsyn og passet på at vinrankene fikk være i fred for tyver og dyr. – Jes 5: 1, 2; Mt 21: 33; Mr 12: 1.

For å styrke det militære forsvaret bygde man ofte tårn som var en del av selve bymuren; blant disse var hjørnetårnene og porttårnene vanligvis de viktigste. (2Kr 26: 9; 32: 5; Ese 26: 4, 9; Sef 1: 16; 3: 6) Det hendte også at man reiste flere tårn langs en grense, slik at de dannet en rekke av forposter, eller at man i isolerte områder bygde  tårn som tjente som tilfluktssteder for gjetere og andre. – 2Kr 26: 10; 27: 4; se FESTNINGSVERKER; VAKTTÅRN.

Inne i byene lå det ofte et tårn som tjente som et citadell, et sterkt befestet tilfluktssted. Det gjaldt for eksempel byene Sikem, Tebes og Penuel. (Dom 8: 9, 17; 9: 46–54) Man har også funnet ruiner av tårn i Jeriko, Bet-Sjan, Lakisj, Megiddo, Mispa og Samaria.

Det hebraiske ordet mighdạl, som betyr «tårn» (Ese 29: 10; 30: 6), inngår i visse stedsnavn, for eksempel Migdal-Gad («hellets [lykkens] tårn») og Migdal-El («Guds tårn»). – Jos 15: 37; 19: 38.

Når hærstyrker angrep befestede byer, hendte det at de reiste «beleiringstårn». Fra dem hadde man oversikt og kunne sende piler og kasteskyts inn over byen. Noen angrepstårn var utstyrt med stormbukker; de beskyttet samtidig dem som betjente stormbukkene. – Jes 23: 13.

Jerusalems tårn. På den nordvestlige siden av byen, i nærheten av eller rett ved Hjørneporten, lå Bakerovnstårnet. (Ne 3: 11; 12: 38) Man vet ikke med sikkerhet hva som er bakgrunnen for navnet, men det er sannsynlig at det fantes profesjonelle bakere i strøket. Det er mulig at dette var et av de tårnene som ble bygd av Ussia, som regjerte i Jerusalem fra 829 til 778 f.v.t. (2Kr 26: 9) I byens nordmur fantes det to andre viktige tårn. Det ene var Hananel-tårnet, som ble restaurert og helliget på Nehemjas tid. (Ne 3: 1; 12: 39; Jer 31: 38; Sak 14: 10) Like ved det, mot øst, i nærheten av Saueporten, stod Mea-tårnet. «Mea» betyr «hundre», men man vet ikke hvorfor tårnet fikk dette navnet. – Ne 3: 1; 12: 39.

Langs østmuren, sør for tempelområdet, stod det som ble kalt «det framspringende tårnet», og enda lenger mot sør, ikke langt fra Davids palass, stod et tårn som blir satt i forbindelse med Kongens hus i nærheten av Vaktgården. (Ne 3: 25–27) Noen mener at det sistnevnte tårnet er det som i Høysangen blir omtalt som Davidstårnet, og som det sies var ’bygd i skift av stein, som tusen skjold var hengt på, alle rundskjoldene til de veldige menn’. (Høy 4: 4) Dette tårnet må ikke forveksles med det nyere såkalte Davidstårnet, som også omfatter Fasael-tårnet. Det sistnevnte var et av de tre tårnene Herodes den store bygde for å beskytte sitt nye palass, som han hadde oppført i den vestlige delen av byen, i nærheten av det stedet hvor den gamle Hjørneporten lå.

Tårnet i Siloam lå sannsynligvis i nærheten av dammen med samme navn i den sørøstlige delen av Jerusalem. Jesus henviste til det at 18 mennesker ble drept da dette tårnet styrtet sammen, en hendelse som mange av hans tilhørere uten tvil hadde i frisk erindring. – Lu 13: 4; se også ANTONIABORGEN.

Brukt billedlig. De som i tro og lydighet ser hen til Jehova, vil føle stor trygghet. David sang: «Du [Jehova] har vist deg å være en tilflukt for meg, et sterkt tårn mot fiendens ansikt.» (Sl 61: 3) De som anerkjenner hva hans navn står for, og som har tillit til dette navnet og trofast representerer det, har ikke noe å frykte: «Jehovas navn er et sterkt tårn. Dit inn løper den rettferdige og blir beskyttet.» – Ord 18: 10; jf. 1Sa 17: 45–47.