[hebr. sis].

En av de hurtigste av alle fugler. Den flyr ofte med en hastighet på over 100 km/t og kan sannsynligvis komme opp i 200 km/t eller mer over kortere strekninger. Den bruker sine lange, smale, sigdformete vinger energisk og tilsynelatende utrettelig når den med lynsnare bevegelser jager insekter, som den sluker mens den er i luften. Av de fire seilerartene som kan ses i Israel, er alpeseileren (Apus melba) den største og skiller seg ut fra de øvrige ved sin hvite underside. Den er den første av de trekkende seilerne som kommer til Palestina om våren, og kort tid deretter kommer store flokker av tårnseilere (Apus apus). De bygger reirene sine på mørke steder, ofte under takskjegg og noen ganger inne i hule trær eller festet til klippevegger. Reirene blir laget av strå og fjær som blir limt sammen med det klebrige spyttet som fuglens spyttkjertler utsondrer. Tårnseilerens føtter er tydeligvis ikke konstruert med tanke på at fuglen skal kunne sitte på en gren eller gå, så den fanger all sin føde og finner alt materialet til reiret i flukt, og den drikker til og med ved å stryke lavt over vannoverflaten, som den streifer med nebbet. Når den hviler, klynger den seg fast til loddrette flater. Tårnseilerens låt har en litt klagende, melankolsk tone.

At det er tårnseileren det siktes til med det hebraiske ordet sis, blir støttet av at denne fuglen blir kalt med det samme navnet på arabisk. Noen forskere mener at navnet henspiller på en susende lyd, men andre mener at det står for tårnseilerens skingrende skrik – si-si-si.

Da kong Hiskia hadde kommet seg etter sin sykdom, sa han ettertenksomt i et dikt at han ’pep som tårnseileren’, tydeligvis på en melankolsk måte, og profeten Jeremia brukte tårnseileren og andre trekkfugler som et eksempel da han irettesatte folket i Juda for ikke å kjenne tiden for Guds dom. – Jes 38: 14; Jer 8: 7.