Et objekt, en handling, en situasjon eller et uvanlig fenomen som har betydning som en indikasjon på noe annet, enten noe nåtidig eller noe framtidig. Et tegn (hebr. ʼoth; gr. semeion) kan være et vitnesbyrd om autentisitet eller myndighet, en advarsel om fare eller en indikasjon på hvilken handlemåte som er klokest.

Av de mange tegnene som Jehova har tilveiebrakt til hjelp for menneskene, er det de himmelske lyskildene – solen og månen – som nevnes først i Bibelen. (1Mo 1: 14) De er tidsmålere, i tillegg til at de er synlige vitnesbyrd om Guds eksistens og Guds egenskaper. (Sl 19: 1–4; Ro 1: 19, 20) Nasjonene har imidlertid vært «skrekkslagne for himlenes tegn», åpenbart fordi de har iakttatt solen, månen og stjernene i den hensikt å ta varsler av dem, slik for eksempel astrologer gjør. – Jer 10: 2.

Formål. Jehova har tilveiebrakt tegn som en garanti for at hans ord er sanne og pålitelige. (Jer 44: 29; 1Sa 2: 31–34; 10: 7, 9; 2Kg 20: 8–11) Ved hjelp av tegn viste Jehova Gud at han stod bak Moses og andre av sine tjenere (2Mo 3: 11, 12; jf. Dom 6: 17, 20–22), en apostel (2Kt 12: 12) og den kristne menighet (1Kt 14: 22).

Slik det framgår av døperen Johannes’ tilfelle, var ikke tegn noen absolutt forutsetning for å bevise at man hadde Guds støtte. (Joh 10: 41; Mt 11: 9–11) Også falske profeter kunne gjøre tegn, men de kunne avsløres på grunnlag av kriterier som Jehova hadde fastsatt. – 5Mo 13: 1–5; 18: 20–22; Jes 44: 25; Mr 13: 22; 2Te 2: 9; Åp 13: 13, 14; 19: 20.

Noen tegn tjente som påminnelser. (1Mo 9: 12–14; 17: 11; Ro 4: 11) Sabbatene og påsken var «tegn» som skulle hjelpe jødene til å huske på noe. (2Mo 13: 3–9; 31: 13; Ese 20: 12, 20) Fysiske tegn, også tegn med symbolsk betydning, kunne  tjene til å identifisere noe eller noen. – 4Mo 2: 2; 2Mo 12: 13.

Man forlanger et tegn fra Jesus. I løpet av sin tjeneste gjorde Jesus en lang rekke tegn som hjalp mange mennesker til å få tro på ham. (Joh 2: 23) Men de som var hardhjertet, trodde ikke på ham selv om de så de tegnene han gjorde. (Lu 2: 34; Joh 11: 47, 53; 12: 37; jf. 4Mo 14: 11, 22.) Da de religiøse lederne ved to forskjellige anledninger bad Jesus om å vise dem et tegn fra himmelen, mente de trolig at han burde bevise at han var Messias, ved å gjøre det tegnet som var forutsagt i Daniel 7: 13, 14, hvor det sies at ’menneskesønnen’ skulle komme med himlenes skyer for å få makten i Riket. Men Guds tid var ikke inne til at denne profetien skulle bli oppfylt, og Jesus ville uansett ikke gjøre noe oppsiktsvekkende mirakel ganske enkelt for å etterkomme deres selviske krav. (Mt 12: 38; 16: 1) I stedet sa han til dem at det eneste tegnet som skulle bli gitt dem, var «profeten Jonas tegn». (Mt 12: 39–41; 16: 4) Etter omkring tre dager i den veldige fiskens buk hadde Jona gått til Ninive og forkynt for byens innbyggere. Derved ble han et «tegn» for den assyriske hovedstaden. Jesu generasjon fikk se «Jonas tegn» ved at Jesus var i graven i deler av tre dager og så ble oppreist, og ved at hans disipler deretter forkynte om vitnesbyrdene om at dette hadde skjedd. Kristus ble derved et tegn for den generasjonen, men selv ikke dette overbeviste det store flertallet av jødene. – Lu 11: 30; 1Kt 1: 22.

Tegnet på Kristi nærvær. Kort tid før Jesu død spurte apostlene ham: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Mt 24: 3; Mr 13: 4; Lu 21: 7) Det var klare forskjeller mellom dette spørsmålet og de religiøse ledernes tidligere oppfordring til å gjøre et tegn. De religiøse lederne ville ikke engang anerkjenne Jesus som Messias og som den framtidige Kongen da de hadde ham blant seg og kunne se de gjerninger han gjorde. (Joh 19: 15) En gang bad de om et tegn «for å sette ham på prøve» (Lu 11: 16), og noen av dem ønsket kanskje også å se et tegn av ren nysgjerrighet, i likhet med Herodes. (Lu 23: 8) Det forholdt seg helt annerledes med disiplene da de spurte om tegnet på Jesu Kristi nærvær, ettersom de allerede anerkjente Jesus som Messias, Kongen. (Mt 16: 16) Jesus hadde imidlertid sagt at Riket ikke skulle komme «på en iøynefallende måte». (Lu 17: 20) Når Riket kom, ønsket disiplene selvsagt ikke å være som de jødiske lederne – blinde for Jesu nærvær (skjønt de feilaktig trodde at Riket skulle bli opprettet på jorden; Apg 1: 6). De bad altså ikke om at Jesus skulle utføre et mirakel der og da som et tegn, men spurte om hvilket tegn som en gang i framtiden skulle avmerke hans nærvær.

I sitt svar beskrev Jesus et sammensatt ’tegn’ som bestod av mange trekk, deriblant kriger, jordskjelv, forfølgelse av de kristne og forkynnelse om Riket. (Mt 24: 4–14, 32, 33) Da disiplene stilte spørsmålet om «tegnet», dreide samtalen seg om ødeleggelsen av Jerusalem og av templet (Lu 21: 5–7), og Jesu svar inneholdt profetier som gjaldt Jerusalem og Juda, og som ble oppfylt i disiplenes levetid. (Lu 21: 20; Mt 24: 15) Men svaret dreide seg også om opprettelsen av Guds rike og om virkningen av dette på hele menneskeheten. – Lu 21: 31, 35.

«Menneskesønnens tegn.» Ved samme anledning sa Jesus til sine disipler: «Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.» (Mt 24: 30; Lu 21: 27) Like forut for denne uttalelsen hadde han nevnt profeten Daniel (Mt 24: 15; Da 9: 27; 11: 31), og det framgår av ordvalget at han refererer til synet i Daniel 7: 13, 14, hvor det blir sagt at det «med himlenes skyer kom . . . en som var lik en menneskesønn», som fikk tre fram for «Den Gamle av Dager» og fikk «et rike som ikke skal bli ødelagt». Han knyttet derved «Menneskesønnens tegn» til den tiden da han skal utøve sin makt som Konge i Guds rike. Jesus anvendte betegnelsen «Menneskesønnen» og profetien i Daniel 7: 13, 14 på seg selv. – Da 7: 13, 14; Mt 26: 63, 64; Mr 14: 61, 62.

Omkring år 96 – 26 år etter ødeleggelsen av Jerusalem – skrev apostelen Johannes om begivenheter som hørte framtiden til. I den forbindelse så han et syn av Jesus Kristus som han beskriver slik: «Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham.» (Åp 1: 1, 7) Både i denne uttalelsen, som refererer til noe som skulle skje etter år 96, og i Jesu profeti om «Menneskesønnens tegn» blir det altså sagt om Jesus at han kommer i skyene og blir sett av alle mennesker. (Se SKY.) Det er imidlertid verdt å merke seg at det greske verbet horạo, «å se», som brukes både i Matteus 24: 30 og i Åpenbaringen 1: 7, kan brukes metaforisk, i betydningen «skjelne; forstå», ikke bare i den bokstavelige betydningen. – A Greek-English Lexicon av H. Liddell og R. Scott, revidert av H. Jones, 1968, s. 1245, sp. 1.

Se til sammenligning artiklene MIRAKLER; VARSEL.