Husguder, det vil si familieguder eller familieavgudsbilder. (1Mo 31: 30, 34) Betegnelsen «terafim» er en flertallsform på hebraisk, men den kan også referere til et enkelt avgudsbilde. I hvert fall noen av disse avgudsbildene kan ha hatt samme størrelse og form som et menneske. (1Sa 19: 13, 16) Andre var så små at de kunne få plass i en damesalkurv. (1Mo 31: 34) Noen ganger så man etter varsler ved hjelp av terafim-bilder. – Ese 21: 21; Sak 10: 2.

Arkeologiske funn som er blitt gjort i Mesopotamia og tilstøtende områder, viser at det å ha familiens terafim-bilder i sin besittelse var av betydning når det gjaldt hvem som skulle få familiearven. Ifølge en tavle som er funnet i Nuzi, kunne en svigersønn som hadde husgudene i sin besittelse, under visse omstendigheter ha rett til å møte i retten og gjøre krav på sin avdøde svigerfars bo. (Ancient Near Eastern Texts, redigert av J. Pritchard, 1974, s. 219, 220 og fotn. 51.) Kanskje Rakel med dette i tankene mente at hun hadde rett til å ta terafim-bildene fordi hennes far, Laban, hadde handlet så bedragersk overfor hennes mann, Jakob. (Jf. 1Mo 31: 14–16.) Terafim-bildenes betydning i forbindelse med arveretten kan også forklare hvorfor Laban var så oppsatt på å få dem tilbake at han allierte seg med sine brødre og satte etter Jakob over en strekning på sju dagsreiser. (1Mo 31: 19–30) Nå hadde ikke Jakob noen som helst kjennskap til det Rakel hadde gjort (1Mo 31: 32), og det er ikke noe som tyder på at han noen gang forsøkte å bruke terafim-bildene for å få Labans sønners arv. Jakob hadde ikke noe med avguder å gjøre. Terafim-bildene ble fjernet, om ikke før, så i hvert fall da Jakob gjemte alle de fremmede gudene som hans husstand hadde overgitt til ham, under det store treet som stod like ved Sikem. – 1Mo 35: 1–4.

Både i dommertiden og i kongetiden ble terafim-bilder brukt i forbindelse med avgudsdyrkelsen i Israel. (Dom 17: 5; 18: 14, 17, 20; Ho 3: 4) Det er imidlertid ikke sannsynlig at israelittene brukte dem i forbindelse med arv, i betraktning av Guds uttrykkelige forbud mot framstilling av avgudsbilder. (2Mo 20: 4) Profeten Samuel forbandt terafim-bilder med «mystisk kraft» da han sammenlignet bruken av begge deler med det å «trenge seg formastelig fram». (1Sa 15: 23) Terafim-bilder var dessuten blant de ting som den trofaste kong Josjia fjernet fra Juda og Jerusalem fordi de var knyttet til avgudsdyrkelse. (2Kg 23: 24) Det at Davids hustru Mikal hadde et terafim-bilde, tyder derfor på at hennes hjerte ikke var helt med Jehova, og at David enten var uvitende om at hun hadde det, eller tillot det fordi hun var kong Sauls datter. – 1Sa 19: 12, 13.