(Tịbhat) [slakting].

En by nord for Palestina. David tok en stor mengde kobber fra denne byen etter at han hadde slått Hadadeser, kongen i Soba, ved Hamat, 230 km nordnordøst for Dan. (1Kr 18: 3, 8) I den parallelle beskrivelsen av Davids felttog i 2. Samuelsbok 8: 8 blir Tibhat tydeligvis kalt Betah. (Se BETAH.) Noen mener at Tibhat kan ha blitt oppkalt etter Nakors sønn Tebah. (1Mo 22: 24) Ettersom Tibhat tilhørte det arameiske riket Soba, lå byen sannsynligvis mellom fjellkjedene Libanon og Antilibanon. I overensstemmelse med Bibelens beretning er det blitt funnet spor etter gamle kobberverk i Libanon.