(Tịglat-Pilẹser).

En mektig assyrisk konge; den første av de assyriske kongene som er nevnt ved navn i Bibelen. Noen mener at Tiglat-Pileser III (navnet staves også Tilgat-Pilneser) var av kongelig byrd, mens andre mener at han var tronraner. Egentlig vet man verken hvor han stammet fra, eller hvordan han fikk kongedømmet. Hans regjeringstid var imidlertid kjennetegnet av reorganisering, økende ekspansjon og voksende styrke, noe som førte til at Assyria opplevde en ny blomstringstid. Han anses for å være den første assyrerkongen som gjorde det til en fast politikk å massedeportere og tvangsflytte beseirede folkeslag. Hele 154 000 mennesker skal i løpet av bare ett år ha blitt flyttet rundt på i de erobrede områdene. Hensikten med denne harde politikken var tydeligvis å ødelegge de beseirede folkegruppenes nasjonalfølelse og å hindre disse folkene i å gjøre forente forsøk på å kaste av seg det assyriske åk.

Denne kongen opptrer første gang i den bibelske beretning under navnet «Pul». (2Kg 15: 19) I 1. Krønikebok 5: 26 sies det videre at Gud «vakte . . . assyrerkongen Puls ånd, ja assyrerkongen Tilgat-Pilnesers ånd, slik at han førte [noen av de israelittiske stammene] i landflyktighet». I gamle ikke-bibelske opptegnelser er begge navnene brukt om den samme personen. I det som er kjent som Den babylonske kongeliste A, blir han kalt «Pulu», mens han i  «Den synkronistiske krønike» blir kalt «Tukultiapilesharra» (Tiglat-Pileser). (Ancient Near Eastern Texts, redigert av J. Pritchard, 1974, s. 272, 273.) Det er også verdt å merke seg at verbet «førte» i det skriftstedet som er sitert ovenfor, på hebraisk står i entall, ikke i flertall. Mange mener at «Pul» var kongens personlige navn, og at han tok kongenavnet «Tiglat-Pileser» (etter en tidligere, berømt assyrisk konge) da han besteg tronen.

Det ser ut til at Tiglat-Pileser III i begynnelsen av sin regjeringstid var opptatt av å befeste rikets grenser mot sør, øst og nord. Men det tok ikke lang tid før Assyria kom til å kaste en truende skygge over Syria og Palestina i vest.

I forbindelse med et felttog som Tiglat-Pileser III foretok i Syria, nevner de assyriske innskriftene en Azriau av Ia-ú-da-a-a (Juda). (Ancient Near Eastern Texts, s. 282, 283) Dette kan se ut til å være Juda-kongen Asarja, bedre kjent som Ussia (829–778 f.v.t.), men spørsmålet er omstridt, ettersom noen hevder at det lille kongeriket Samʼal i Syria noen ganger også ble kalt Juda. Sannsynligheten for at en hedensk konge skulle ha et navn som inneholder navnet Jah (den forkortede formen av Jehova), og at han skulle ha levd på samme tid som Juda-kongen med samme navn, synes imidlertid ikke å være særlig stor. På den annen side omtaler ikke Bibelen Tiglat-Pileser III i forbindelse med Asarja (Ussia). De assyriske dokumentene er for øvrig sterkt beskadiget.

Mens kong Menahem regjerte i Israel (ca. 790–781 f.v.t.), trengte Tiglat-Pileser III (Pul) inn i Palestina, og Menahem forsøkte å vinne assyrerens gunst ved å betale ham en tributt på «tusen talenter sølv» (som i dag ville svare til 45 mill. kr). Tiglat-Pileser var inntil videre tilfreds med dette og trakk sine styrker tilbake. (2Kg 15: 19, 20) I de assyriske dokumentene blir det nevnt at Me-ni-hi-im-me (Menahem) sammen med Reson (Resin), kongen i Damaskus, og Hiram, kongen i Tyrus, betalte tributt til Tiglat-Pileser.

På Juda-kongen Akas’ tid (761–746 f.v.t.) inngikk Israels konge, Pekah, forbund med Resin, kongen i Damaskus, og angrep Juda. (2Kg 16: 5, 6; Jes 7: 1, 2) Til tross for at profeten Jesaja forsikret kong Akas om at de to sammensvorne rikene snart ville bli fjernet fra skueplassen, valgte kongen å sende en bestikkelse til Tiglat-Pileser for at denne skulle komme ham til hjelp. (2Kg 16: 7, 8; Jes 7: 7–16; 8: 9–13) En assyrisk innskrift beskriver en tributt som Juda-kongen Ia-u-ha-zi (Jehoakas eller Akas) og andre konger i dette området betalte, på denne måten: «gull, sølv, tinn, jern, antimon, linklær med brokete border, klær (laget) i deres eget land (av) mørk, purpurrød ull . . . alle slags kostbare gjenstander – produkter fra havet og fra landjorden, (utsøkte) produkter fra deres områder, (deres) kongers skatter, hester, muldyr (trent) til åket.» (Ancient Near Eastern Texts, s. 282) Den aggressive assyreren fulgte Akas’ oppfordring og invaderte Israel, inntok flere byer i nord, oversvømte områdene Gilead, Galilea og Naftali og førte mange i landflyktighet. (2Kg 15: 29; 1Kr 5: 6, 26) Damaskus ble også angrepet og falt for de assyriske styrkene, og kongen i byen, Resin, ble drept. I Damaskus tok Tiglat-Pileser imot Juda-kongen Akas, som var kommet enten for å gi uttrykk for sin takknemlighet eller for å vise at han underkastet seg under Assyria. – 2Kg 16: 9–12.

Jesaja var blitt inspirert til å forutsi at Jehova ville bruke assyrerkongen som «en leid rakekniv» for å «rake» Juda rike. (Jes 7: 17, 20) Om det med den ’leide rakekniven’ hentydes spesielt til Tiglat-Pileser III eller ikke, framgår ikke av beretningen, men det er i hvert fall tydelig at denne assyrerkongen voldte Judas konge store vanskeligheter, og at Akas’ bestikkelse ’ikke var til noen hjelp for ham’. (2Kr 28: 20, 21) Dette kan ha vært begynnelsen på den ’oversvømmelse’ som i og med den assyriske invasjon ville skylle inn over Juda, og som ifølge Jesajas profeti til sist ville ’nå opp til rikets hals’, noe den tydeligvis gjorde på Hiskias tid. – Jes 8: 5–8; 2Kg 18: 13, 14.

Tiglat-Pileser III sier i sine innskrifter om nordriket Israel: «De styrtet sin konge Pekah (Pa-qa-ha), og jeg innsatte Hosjea (A-ú-si-ʼ) som konge over dem. Jeg mottok av dem 10 talenter gull [ca. 27 mill. kr] og 1000(?) talenter sølv [ca. 45 mill. kr] som deres [tri]butt og førte dem til Assyria.» (Ancient Near Eastern Texts, s. 284) Assyrerkongen tar altså æren for at Hosjea overtok Israels trone etter at forgjengeren, Pekah, var blitt myrdet (ca. 758 f.v.t.). – 2Kg 15: 30.

I de assyriske opptegnelsene blir Tiglat-Pileser III tilskrevet en regjeringstid på 18 år. Det Bibelen sier om ham, tyder imidlertid på at hans regjeringstid var av lengre varighet, ettersom han blir nevnt fra Menahems tid til Hosjeas tid. De hebraiske skrifter inneholder imidlertid ikke tilstrekkelig med detaljer til at man med sikkerhet kan si at de assyriske opptegnelsene er feilaktige på dette punkt. Det hersker for eksempel en viss usikkerhet med hensyn til hvor de israelittiske kongene skal plasseres i det kronologiske tidsskjema. Det er også verdt å merke seg at perioden forut for det tidspunkt som vanligvis blir betraktet som begynnelsen på Tiglat-Pilesers  regjeringstid, er noe dunkel i de gamle opptegnelsene, og man mener at dette var en periode da det gikk nedover med assyrerne. Den franske vitenskapsmannen Georges Roux sier i tråd med dette i sin bok Ancient Iraq: «I 36 år . . . var Assyria praktisk talt lammet.» Om Ashurnirari V, som regnes for å ha vært Tiglat-Pileser IIIs forgjenger, sier den samme forfatteren: «Han våget knapt nok å forlate sitt palass og ble sannsynligvis drept under en oppstand som brøt ut i Kalhu og resulterte i at hans yngre bror [?], Tiglat-Pileser III, ble satt på tronen.» (1964, s. 251) I betraktning av dette er det ikke umulig at Tiglat-Pileser kan ha utøvd kongemakt i en lengre periode enn den som vanligvis blir tilskrevet ham, kanskje som medregent.

Ifølge 2. Krønikebok 28: 16 sendte Akas bud «til Assyrias konger om at de måtte hjelpe ham». Ordet «konger» står her i flertall i den massoretiske tekst, men i entall i Septuaginta og i andre gamle håndskrifter. Flere oversettelser foretrekker å følge den massoretiske teksts flertallsform. (EN, NB, NV) Noen forskere oppfatter flertallsformen her som et uttrykk for summen av den storhet og majestet som ble tilskrevet monarken (Tiglat-Pileser III) som «kongenes konge». Men det er grunn til å merke seg assyrerkongens skrytende uttalelse i Jesaja 10: 8: «Er ikke mine fyrster samtidig konger?» Det er derfor mulig at betegnelsen «Pul, kongen i Assyria», (2Kg 15: 19) også kan oppfattes slik at Tiglat-Pileser var hersker over en assyrisk provins før han ble konge over hele det assyriske rike.

Ved sin død ble Tiglat-Pileser III etterfulgt av Salmanassar V. Man kunne ha visst mer om denne Tiglat-Pileser hvis ikke en senere konge, Asarhaddon, hadde maltraktert hans innskrifter, en krenkelse som ellers ikke er vanlig i assyrisk historie.