Det å trekke seg tilbake fra sitt arbeid eller fra visse sider ved det.

Da Jehova tildelte levittene (utenom Arons slekt, presteslekten) tjenesteoppgaver ved møteteltet under tilsyn av prestene, traff han kjærlige tiltak med tanke på deres velferd. Han gav Moses befalingen: «Dette er det som gjelder for levittene: Fra tjuefemårsalderen og oppover skal han komme for å tre inn i gruppen som utfører tjenesten ved møteteltet. Men etter at han er blitt femti år gammel, skal han trekke seg tilbake fra tjenestegruppen og ikke lenger tjene. Han skal likevel betjene sine brødre i møteteltet . . . , men han skal ikke utføre tjeneste.» – 4Mo 8: 23–26; 1Kr 23: 3.

I 4. Mosebok, kapittel 4, blir organiseringen av levittenes tjeneste beskrevet. Det sies der at levittene skulle registreres fra 30-årsalderen og opp til 50-årsalderen.

Det var et fysisk tungt arbeid å ta ned, transportere og sette opp møteteltet. Hver av de 96 sølvsoklene til fagverksrammene veide én talent (ca. 34 kg), og det var også sokler som trolig var like tunge, under de fire stolpene mellom Det hellige og Det aller helligste, i tillegg til at det var kobbersokler under de fem stolpene ved inngangen til tabernaklet. (2Mo 26: 19, 21, 25, 32, 37; 38: 27) De 48 fagverksrammene (4,5 m lange og 67 cm brede) var av akasietre, en tresort med fin struktur og høy egenvekt, og var dessuten kledd med gull. (2Mo 26: 15–25, 29) Det var gullkledde tverrstenger langs tabernaklets langsider og bakside. (2Mo 26: 26–29) Alle disse delene var nødvendigvis tunge. I tillegg kom de tunge dekkene av selskinn, værskinn, geitehårsstoff og lin og også de store linomhengene til forgården med tilhørende stolper, sokler og teltplugger. Håndteringen av tabernaklet innbefattet altså hardt fysisk arbeid. (2Mo 26: 1–14; 27: 9–19) Disse delene ble transportert på seks vogner. Men kehatittene bar det hellige inventaret og redskapene i møteteltet og også det kobberkledde offeralteret og avskjermingen til Det aller helligste på skuldrene. – 4Mo 4: 4–15; 7: 7–9.

En annen hensikt med fratredelsesordningen var tydeligvis at alle levittene skulle få muligheten til å utføre tjenesteoppgaver ved helligdommen, ettersom det bare var behov for et begrenset antall personer, særlig på den tiden da tabernaklet var i bruk. Det var ingen tilsvarende ordning for prestene, levittene av Arons slekt.

Levittene kunne utføre visse tjenesteoppgaver allerede fra 25-årsalderen, men i løpet av de fem årene fra de var 25 til de var 30 år gamle, var de tydeligvis under en slags opplæring. Det er mulig at de ikke ble satt til å utføre de tyngste oppgavene, som ble tatt hånd om av dem som var 30 år eller eldre – de fullvoksne mennene. (Se ALDER.) Senere, da paktens ark hadde fått fast  tilhold på Sion-fjellet (og særlig like før byggingen av templet), var det tunge arbeidet i forbindelse med flytting av helligdommen ute av bildet. David senket derfor aldersgrensen for når levittene kunne begynne å utføre tjeneste, til 20 år. Dette ble utvilsomt gjort fordi det var behov for flere til å utføre den langt mer omfattende tjenesten ved templet. – 1Kr 23: 24–27.

De levittene som trådte tilbake når de var 50 år gamle, fratrådte ikke all tjeneste. De kunne fremdeles utføre frivillig tjeneste og «betjene sine brødre i møteteltet». (4Mo 8: 26) Det er sannsynlig at de tjente som rådgivere og hjalp til med noe av det lettere arbeidet som levittene skulle utføre, men ble skånt for det tyngste arbeidet. Og de underviste fremdeles folket i Loven. (5Mo 33: 8–10; 2Kr 35: 3) Levitter på over 50 år som bodde i en tilfluktsby, kunne hjelpe dem som søkte tilflukt i byen.

Den kristne tjeneste. De som blir Jesu Kristi åndelige «brødre» og følger i hans fotspor, blir omtalt som «et kongelig presteskap». (He 2: 10–12; 1Pe 2: 9) For dem finnes det ingen fratredelsesordning. Apostelen Paulus var aktiv i tjenesten mens han var i fangenskap, og han fortsatte trofast i tjenesten helt til han ble drept. (Apg 28: 30, 31; 2Ti 4: 6, 7) Peter var aktiv i tjenesten helt til sin død. (2Pe 1: 13–15) Johannes skrev sitt evangelium og sine tre kanoniske brev i meget høy alder, omkring år 98.

Det blir sagt om dem som tilhører den ’store skare’, som Johannes så like etter synet av de 144 000 ’beseglede’, at de «yter [Gud] hellig tjeneste dag og natt», eller kontinuerlig. Dette viser at det ikke eksisterer noen ordning for tilbaketreden fra den kristne tjeneste. – Åp 7: 4, 9, 15.