For Guds tjenere hadde det å dekke til hodet ikke bare med bekledning å gjøre. Det hadde også en åndelig betydning i forbindelse med lederskap og underordning. Apostelen Paulus framholder det gudgitte prinsipp angående lederskap i den kristne menighet når han sier: «Enhver manns hode er Kristus; og en kvinnes hode er mannen; og Kristi hode er Gud.» (1Kt 11: 3) Paulus påpeker at en kvinne som ber eller profeterer i menigheten, må dekke til hodet. Hodebekledningen tjener da som «et myndighetstegn», et tegn på at hun anerkjenner mannens lederskap og underordner seg under teokratisk myndighet. – 1Kt 11: 4–6, 10.

Apostelen påpeker også at en mann ikke bør tildekke hodet når han tar ledelsen framfor menigheten, for eksempel i forbindelse med bønn eller profetering. Dette er en manns normale posisjon i Guds ordning. Hvis en mann tildekket hodet sitt i en slik sammenheng, ville han føre skam over sitt hode. Han ville også vise mangel på respekt overfor Jesus Kristus som sitt hode og dessuten overfor Jehova Gud, som er hans suverene Overhode, ettersom mannen er «Guds bilde og ære» og opprinnelig ble skapt som Guds  representant på jorden. En mann skal ikke tilsløre denne kjensgjerningen ved å tildekke hodet. Mannen ble skapt først, før kvinnen; kvinnen er «av mannen» og ble skapt «for mannens skyld». En kvinnes egenskaper er et uttrykk for mannens ære og verdighet, akkurat som en manns egenskaper gjenspeiler Guds ære og verdighet. En kristen kvinne bør derfor med glede vise at hun anerkjenner sin underordnede stilling, ved sin beskjedenhet og sin vilje til å underordne seg, og hun bør være villig til å bære et slør eller et annet hodeplagg som et synlig tegn på dette. Hun bør ikke prøve å tilrane seg mannens plass, men bør i stedet støtte opp under hans lederskap. – 1Kt 11: 4, 7–10.

Paulus henleder oppmerksomheten på det naturlig lange håret til kvinnene i den menigheten han skriver til, og framholder det som en vedvarende, gudgitt påminnelse om at kvinnen etter naturens orden er underordnet mannen. Når en kvinne utfører oppgaver i den kristne menighet som normalt tas hånd om av menn, bør hun vise at hun anerkjenner dette, ved å ha noe på hodet (i tillegg til håret). Derved viser hun at hun anerkjenner det gudgitte lederskapsprinsipp, og at hun skjelner mellom vanlige, hverdagslige gjøremål og det å ta hånd om spesielle oppgaver i menigheten når det for eksempel ikke er kvalifiserte mannlige medlemmer av menigheten til stede, eller når hun gir individuell undervisning under et formelt bibelstudium mens hennes ektemann eller et (annet) mannlig medlem av menigheten er til stede. – 1Kt 11: 11–15.

Som en viktig grunn til at Guds menighet skal følge denne framgangsmåten, henviser apostelen til Guds engler, som er «utsendt for å tjene dem som skal arve frelse». (He 1: 13, 14) Disse mektige åndeskapningene er interessert i at de kristne blir på sin plass i Guds ordning, slik at den teokratiske orden og den rene tilbedelse blir bevart framfor Gud. – 1Kt 11: 10.

Man forstår bedre at menigheten i det gamle Korint hadde behov for denne veiledningen, når man er klar over at det var vanlig på den tiden at kvinner bar slør når de viste seg offentlig. Det var bare umoralske kvinner som viste seg uten slør. Og prestinnene ved de hedenske templene pleide tydeligvis å fjerne sløret og la håret henge løst når de hevdet å være under guddommelig inspirasjon. Hvis noe slikt fant sted i den kristne menighet, ville det være vanærende og utgjøre en hån mot Jehova Guds ordning for lederskap og underordning. Paulus avsluttet sitt resonnement ved å si at menigheten skulle følge veiledningen angående tildekking av hodet også hvis noen argumenterte for en annen skikk. Denne veiledningen må derfor gjelde i den kristne menighet overalt og til alle tider. – 1Kt 11: 16.

I tillegg til at oldtidens hebreere brukte hodeplagg som en del av klesdrakten, kunne de tildekke hodet som et tegn på sorg. (2Sa 15: 30; Jer 14: 3) Det var også vanlig at kvinner tildekket hodet som tegn på beskjedenhet. Like før Rebekka møtte Isak, ’tok hun et hodeklede og tildekket seg’, tydeligvis som et symbol på at hun underordnet seg under ham som sin vordende ektemann. – 1Mo 24: 65; se HODEPLAGG; LEDERSKAP.