Titus
En kristen greker som samarbeidet med apostelen Paulus. Da spørsmålet om omskjærelse oppstod i Antiokia (ca. år 49 e.v.t.), fulgte Titus etter alt å dømme med Paulus og Barnabas til Jerusalem. (Apg 15: 1, 2; Ga 2: 1–3) Omkring år 55 e.v.t. utførte Titus en uselvisk tjeneste for menigheten i Korint etter at han var blitt sendt dit av apostelen Paulus for å hjelpe til med innsamlingen til de nødstilte brødrene i Judea, og kanskje også for å merke seg hvordan menigheten hadde reagert på det første brevet Paulus hadde sendt til den. (2Kt 2: 13; 8: 1–6; 12: 17, 18) Da Titus deretter traff Paulus i Makedonia, kunne han avlegge en god rapport om menigheten i Korint, noe som var til trøst og glede for Paulus. Titus selv hadde fått inderlig hengivenhet for de kristne i Korint på grunn av deres lydighet og fordi deres rosverdige holdning hadde vært en kilde til oppmuntring og glede for ham. – 2Kt 7: 6, 7, 13–15.
Siden Titus hadde vært den som satte i gang arbeidet med den frivillige gaven, ville Paulus at han også skulle fullføre det, og han gav ham følgende anbefaling overfor menigheten i Korint: «Hvis det er noe spørsmål angående Titus, så er han en som har fellesskap med meg, og en medarbeider for deres interesser.» Titus var oppriktig interessert i korinternes ve og vel, og han reiste derfor villig til Korint da apostelen Paulus oppmuntret ham til det. – 2Kt 8: 6, 16, 17, 23.
Etter at Paulus var blitt løslatt fra sitt første fangenskap i Roma, arbeidet Titus og Timoteus etter alt å dømme sammen med ham i tjenesten. De var sammen på Kreta (antagelig en gang mellom år 61 og år 64 e.v.t.), og Paulus lot Titus bli igjen der for at han «skulle rette på de ting som var mangelfulle, og skulle utnevne eldste i by etter by». (Tit 1: 4, 5) Dette var tydeligvis et midlertidig oppdrag, for Paulus bad om at Titus måtte gjøre sitt ytterste for å komme til ham i Nikopolis. – Tit 3: 12.
Mens Paulus var fange i Roma for andre gang (ca. år 65 e.v.t.), drog Titus til Dalmatia, sannsynligvis på Paulus’ oppfordring eller med hans godkjennelse. – 2Ti 4: 10; se DALMATIA.