(Tọfet).

Et sted utenfor Jerusalem hvor frafalne israelitter, deriblant kongene Akas og Manasse, drev med barneofringer. Til slutt sørget kong Josjia for at stedet ble gjort uegnet for tilbedelse. (2Kg 23: 10; 2Kr 28: 3; 33: 6; Jer 7: 31–33; 19: 3–14; 32: 35) Tofet lå sannsynligvis i den østre delen av Hinnoms dal, i nærheten av Potteskårporten (Askehaugporten). – Jer 19: 2, 6, 14; se HINNOMS DAL.

I en bemerkning til 2. Kongebok 23: 10 framsetter den jødiske kommentatoren David Kimchi (1160?–1235?) følgende mulige forklaring angående Tofet: «Navnet på det stedet hvor de lot sine sønner gå gjennom [ilden] for Molek. Stedet ble kalt Tofet, og de sa at det fikk dette navnet fordi de under den religiøse handlingen danset og slo på tamburiner [hebr. tuppịm] for at en far ikke skulle høre sin sønns skrik når de lot ham gå gjennom ilden, og for at hans hjerte ikke skulle bli opprørt på grunn av sønnen, slik at han tok ham bort fra deres hånd. Og dette stedet var en dal som tilhørte en mann som het Hinnom, og det ble kalt ’Hinnoms dal’ og ’Hinnoms sønns dal’ . . . Og Josjia gjorde dette stedet urent. Han gjorde det til et sted hvor de kunne kaste kadavre og alle slags urenheter, slik at det aldri mer skulle oppkomme i en manns hjerte å la sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden for Molek.» – Biblia Rabbinica, Jerusalem 1972.

I Jesaja 30: 32, 33 sies det om den straff Jehova skal føre over Assyria, at den «sannelig [skal] vise seg å være ledsaget av tamburiner [hebr. bethuppịm] og harper; . . . For hans Tofet er nylig gjort i stand; . . . Det er ild og ved i overflod. Jehovas pust brenner som en elv av svovel mot det». Her blir Tofet brukt som et billedlig uttrykk for et sted med brennende ild, et symbol på den ødeleggelse som skulle komme over Assyria.