Den fingeren på en menneskehånd som kan motstilles hver av de andre fingrene. Mennesker kan gripe ting og utføre mange innviklede arbeidsoppgaver som det ville ha vært umulig å utføre hvis tommelfingeren ikke kunne stilles imot de andre fingrene. I fortiden hendte det at fanger ble gjort stridsudyktige ved at deres tommelfingrer og stortær ble hogd av. – Dom 1: 6, 7.

Det hebraiske ordet bọhen blir brukt både om tommelfingeren og om stortåen. Hvilken legemsdel ordet gjelder i et gitt tilfelle, blir klargjort ved at uttrykket ’på hånden’ eller ’på foten’ eller lignende blir tilføyd. På alle de stedene i Bibelen hvor tommelfingeren er nevnt, er også stortåen nevnt. – 2Mo 29: 20; 3Mo 14: 14, 17, 25, 28.

Da Aron og hans sønner ble innsatt som prester, ble det slaktet en vær, og Moses strøk noe av dens blod på Arons høyre øreflipp, hans høyre tommelfinger og hans høyre stortå. Deretter  gjorde han det samme overfor hver av Arons sønner. (3Mo 8: 23, 24) Blodet på deres høyre tommelfinger var et symbolsk uttrykk for at de skulle utføre sine prestelige plikter etter beste evne.