Den prosess å skille korn fra strå og agner. Hvis de som hadde sanket på åkeren, bare hadde litt å treske, eller hvis frøene var små, som hos karven, eller hvis man i farefulle tider måtte treske i hemmelighet, slo man ut kornene for hånd med en stav eller en sliul, enten på bakken eller i en vinpresse. – Dom 6: 11; Rut 2: 17; Jes 28: 27.

Normalt tresket man imidlertid på en treskeplass. Plassen lå som regel høyt, utsatt for vinden, og bestod av en jevn, steinlagt eller hardtrampet, sirkelrund flate med en diameter på opptil 15 m. De treskeplassene som ikke var privateide, lå ofte samlet i nærheten av en landsby og var til felles bruk. Kornbandene av bygg eller hvete, de vanligste kornsortene i Palestina, ble bredt ut på plassen (i dag legges de som regel i et lag på mellom 30 og 45 cm), og deretter lot man okser eller andre dyr gå i ring på plassen inntil stråene var tråkket i stykker og kornene var skilt fra agnene. Munnen skulle ikke være bundet til på dyrene mens de tresket. – 5Mo 25: 4; Ho 10: 11; 1Kt 9: 9, 10.

Prosessen kunne framskyndes og gjøres mer effektiv ved at dyrene trakk et eller annet treskeredskap etter seg. (Jes 41: 15; Am 1: 3) I nyere tid har man brukt brede og flate tunge sleder med skarpe stein- eller jerntenner på undersiden eller rammer med tunge sylindriske valser utstyrt med kniver som kutter og finsnitter stråene. Med treskeredskapene tresket man et nytt felt på treskeplassen for hver runde; vekten av driveren, som stod eller satt oppå treskeredskapet, økte effektiviteten. – Jf. Jes 28: 28.

Etter at kornet var blitt grundig tresket og så vendt flere ganger i prosessen, ble det renset. – Se KORNKASTING.

Ettersom treskeplassene var åpne, jevne plasser, ble de ofte også benyttet til andre formål. Sørgehøytidelighetene for Jakob ble holdt på Atads treskeplass i nærheten av Jordan. (1Mo 50: 10, 11) Etter Jehovas anvisning kjøpte David jebusitten Aravnas (Ornans) treskeplass, bygde et alter der og frambar et offer til Jehova. (2Sa 24: 16–25; 1Kr 21: 15–28) Senere ble Salomos tempel bygd på denne treskeplassen. (2Kr 3: 1) Da Jehosjafat og Akab rådslo om å føre krig mot Syria, ble deres troner stilt opp på en treskeplass ved inngangen til Samarias port. – 1Kg 22: 10.

Brukt billedlig. I billedlig forstand er behandlingen av stråene på treskeplassene et meget passende symbol på hvordan Jehovas fiender vil bli slått og knust. (Jes 41: 15; Jer 51: 33; Mi 4: 12, 13; Hab 3: 12) Tresking kan også være et treffende uttrykk for den knusende måten mennesker noen ganger behandler hverandre på. (2Kg 13: 7) Det at hveten blir skilt fra agnene, kan dessuten være et bilde på det at de rettferdige vil bli skilt fra de onde når Jehova fullbyrder sin dom. (Mt 3: 12) Videre kan langvarig tresking og treskeplasser fulle av korn være et uttrykk for velstand og Jehovas velsignelse. – 3Mo 26: 5; Joe 2: 24.