(Tụbal).

1. En av Jafets sju sønner. – 1Mo 10: 2; 1Kr 1: 5.

2. Et folk eller et land som vanligvis blir nevnt i forbindelse med «Mesjek», som var navnet på en annen av Jafets sønner. Sammen med Javan og Mesjek drev Tubal handel med Tyrus; handelsvarene var slaver og kobbergjenstander. (Ese 27: 13) I Esekiels klagesang over Egypt blir Tubal nevnt blant de «uomskårne» som egypterne skulle legge seg hos i Sjeol på grunn av den skrekk de hadde vakt. (Ese 32: 26, 27) Tubals befolkning er også blant dem som slutter seg til «Gog av Magogs land», som blir omtalt som «den øverste høvding over Mesjek og Tubal», og som stormer fram fra «de fjerneste områder i nord» i et voldsomt angrep på Jehovas folk. (Ese 38: 2, 3; 39: 1, 2; se GOG nr. 2.) I en annen profeti forutsier Jehova at han vil la sendebud fortelle Tubal, Javan og andre nasjoner og områder om hans herlighet. – Jes 66: 19.

Tubal må altså ha ligget nord for Israel, men ikke lenger unna enn at det kunne drive handel med Tyrus i Fønikia. De fleste forskere mener at navnet refererer til det folket som i assyriske innskrifter kalles Tabali og der blir nevnt sammen med Musku (øyensynlig Mesjek). (Ancient Near Eastern Texts, redigert av J. Pritchard, 1974, s. 284.) Noen hundre år senere omtaler Herodot (III, 94) de to folkene som tibarenerne og moscherne. På bakgrunn av dette antar man at Tubal (iallfall på assyrernes tid) lå i den østlige delen av Lilleasia, nordøst for Kilikia. Det finnes kobbergruver i dette området, noe som stemmer godt overens med de opplysninger Bibelen gir.