Bruk av tvangsarbeid (hebr. oftest mas) var tydeligvis noe som var ganske alminnelig i bibelsk tid, da beseirede folkeslag ofte ble gjort til slaver. (5Mo 20: 11; Jos 16: 10; 17: 13; Est 10: 1; Jes 31: 8; Kla 1: 1) Mens israelittene var slaver i Egypt, utførte de tvangsarbeid under tyranniske oppsynsmenn som satte dem til å bygge forrådsstedene Pitom og Ra’amses. (2Mo 1: 11–14) Da israelittene senere kom til det lovte land, fulgte de ikke Jehovas befaling, som gikk ut på at de skulle drive alle de kanaaneiske innbyggerne ut av landet og vie dem til tilintetgjørelse, men satte dem i stedet til å utføre tvangsarbeid som slaver. Dette førte til at israelittene ble utsatt for dårlig påvirkning, og de ble forledet til å tilbe falske guder. (Jos 16: 10; Dom 1: 28; 2: 3, 11, 12) Kong Salomo utskrev på sin tid etterkommerne av disse kanaaneiske folkeslagene, det vil si amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene, til tvangsarbeid som slaver i forbindelse med sine byggeprosjekter og satte formenn over dem. – 1Kg 9: 15, 20, 21, 23.

Det hendte også at israelittiske arbeidere ble utskrevet til å utføre et arbeid i en nødssituasjon eller til å fullføre et spesielt prosjekt som ikke kunne utsettes. Ifølge den profetien Jakob uttalte på sitt dødsleie, ville Jissakars stamme bli satt til den typen tvangsarbeid. (1Mo 49: 15) Salomo utskrev 30 000 mann fra Israel til å delta i byggingen av templet. Disse ble imidlertid ikke gjort til slaver, men tjente i Libanon i skift – 10 000 av dem om gangen – ved at de arbeidet med dette oppdraget i én måned og var hjemme i to måneder. Det ser imidlertid ut til at utskrivningen til tvangsarbeid ble møtt med voksende uvilje blant israelittene. Da Rehabeam ikke gikk med på å lette det tunge åket som de hadde båret under Salomos styre, og han deretter sendte Adoram (Adoniram, Hadoram) til dem, steinet de Adoram, slik at han døde. Adoram må ha vært en eldre mann på det tidspunktet, for han hadde allerede på Davids tid begynt å føre tilsyn med dem som var utskrevet til tvangsarbeid. – 2Sa 20: 24; 1Kg 4: 6; 5: 13, 14; 12: 14, 18; 2Kr 10: 18.

Hvis en israelitt var lat, kunne han lett komme til å stå i gjeld til andre, slik at han med tiden måtte selge sin arvelodd og til sist også måtte selge seg selv som slave. Ordspråket sier derfor: «Den slappe hånd vil bli satt til tvangsarbeid.» – Ord 12: 24.

Det hebraiske ordet tsavạʼ, som ofte blir brukt om krigstjeneste, blir også gjengitt med «tvangsarbeid», når det er tale om et arbeid som man må utføre for å betale gjeld eller sone skyld. Om byen Jerusalem ble det for eksempel sagt at dens «krigstjeneste» (tsavạʼ) var til ende, og at det var gjort opp for dens misgjerning. (Jes 40: 1, 2, NW, fotn.) Da Job ble prøvd og gjennomgikk store lidelser, sammenlignet han livet med hardt, utmattende arbeid eller «tvangsarbeid». Han spurte: «Er det ikke et tvangsarbeid det dødelige menneske har på jorden, og er ikke hans dager som en leiekars dager?» (Job 7: 1) Med den samme følelsen sa han senere til Gud: «Du kommer til å . . . gjøre din gremmelse over meg større; stadig motgang [el.: «det ene  tvangsarbeidet etter det andre»] er hos meg.» (Job 10: 17, NW, fotn.) Job følte det tydeligvis som om Gud gjorde hans lidelser verre ved å la motgang ramme ham gang på gang. Job sammenlignet også den tiden de døde tilbringer i Sjeol, med tvangsarbeid, en byrde man er tvunget til å bære. Han gav imidlertid uttrykk for håp om en oppstandelse. – Job 14: 14.

Det hebraiske ordet sẹvel, som blir oversatt med «pliktarbeid», betegner en bokstavelig eller en billedlig bør, en påtvunget byrde eller et byrdefullt arbeid. Det kan referere til ubetalt eller delvis ubetalt arbeid som en myndighet pålegger personer å utføre, for eksempel noen som bor i et bestemt område.

Med tanke på utfrielsen av slaveriet i Egypt sa salmisten på Jehovas vegne: «Jeg tok hans skulder bort fra børen [eller pliktarbeidet].» (Sl 81: 6) Og det fortelles at da Salomo så at den unge mannen Jeroboam arbeidet hardt, «gjorde han ham til tilsynsmann over alt det pliktarbeidet Josefs hus utførte», det vil si over de mennene som var utskrevet fra Efraims stamme og Manasse stamme. – 1Kg 11: 26–28.

Et annet hebraisk ord, sabbạl, som betegner en som bærer bører, en «bærer», er beslektet med ordet sẹvel. Etter at Salomo hadde foretatt en opptelling av de mennene som var fastboende utlendinger i Israel, satte han dem til forskjellig slags arbeid, og 70 000 av dem gjorde han til bærere. (2Kr 2: 2, 17, 18) Mange år senere utbedret kong Josjia templet, og «bærerne» var blant dem som utførte arbeidet. – 2Kr 34: 12, 13.