TYRUS’ historie er et slående eksempel på at Bibelens profetier går i oppfyllelse. Først falt den delen av byen som lå på fastlandet; senere ble øybyen ødelagt. Begge deler var forutsagt.

På Davids og Salomos tid hadde det vært et fredelig forhold mellom Israel og Tyrus. (1Kr 14: 1; 1Kg 9: 10, 11) Men Tyrus’ innbyggere tilbad Melkart og Astarte. Tyrus var en viktig handelsby, og velstanden gav grobunn for stolthet. Innbyggerne inntok en fiendtlig holdning til Jehova, og Jehovas profeter forutsa at Tyrus skulle bli rammet av ulykke.

Nebukadnesar II beleiret byen. Etter flere års beleiring kunne det kanskje fra en militær synsvinkel virke fåfengt å fortsette. Men han gav seg ikke, og etter 13 år falt byen, noe som skjedde som en oppfyllelse av en bibelsk profeti hvor han var navngitt som dens erobrer. – Ese 26: 7–12.

Senere forutsa også Sakarja at Tyrus skulle bli ødelagt, men denne gangen gjaldt det øybyen. For å komme til den samlet Aleksander den store sammen ruinene av den delen av byen som hadde ligget på fastlandet, og bygde en veifylling av dem. I tillegg bygde han kjempestore beleiringstårn. Tyrus’ murer var hele 46 m høye, men profetien gikk i oppfyllelse. – Sak 9: 3, 4; Ese 26: 4, 12.