Vanlig betegnelse på planter som er til bry og ikke tjener noen åpenbar nyttig hensikt der de vokser. Noen forskere har forsøkt å knytte de forskjellige ordene på Bibelens grunnspråk som blir gjengitt med «ugress», til bestemte planter, men det lar seg ikke gjøre å fastslå med sikkerhet hvilke planter de enkelte ordene betegner.

Det hebraiske ordet boʼsjạh blir oppfattet som en avledning av en rot som betyr «stinke». Det er derfor sannsynligvis en betegnelse på flere forskjellige illeluktende planter, «stinkende ugress». Den trofaste Job gav uttrykk for at stinkende ugress gjerne måtte skyte fram i stedet for bygg hvis han ikke hadde ført et ulastelig liv. – Job 31: 40.

Et annet hebraisk uttrykk, chọach, blir oppfattet som en betegnelse på tornete planter i sin alminnelighet, tornete ugressplanter som vokser på dyrket mark og raskt brer seg på steder som er forlatt. (Job 31: 40; Jes 34: 13; Ho 9: 6) Det samme ordet forekommer i Job 41: 2, hvor det tydeligvis hentydes til at en torn kunne bli stukket inn i gjellene på en fisk for at det skulle bli lettere å bære den. Ordet chọach blir også brukt i billedlige beskrivelser. (Høy 2: 2) Tornete ugress i en drankers hånd kan skade både ham selv og andre. På lignende måte kan det oppstå skade når tåper bruker et ordspråk galt fordi de ikke forstår det. (Ord 26: 9) Da den stolte Amasja, Judas konge, utfordret Jehoasj, Israels konge, til kamp, sammenlignet Jehoasj dette med at tornete ugress bad om å få i stand en ekteskapsallianse med en seder på Libanon. – 2Kg 14: 8, 9; 2Kr 25: 18.

 Den hebraiske betegnelsen sjạjith henspiller etter alt å dømme på forskjellige slags ugress som vokser på vanskjøttet eller øde mark. (Jes 5: 6; 7: 23–25; 27: 4) Dette uttrykket, som blir gjengitt med «ugress», blir i billedlig forstand brukt om mennesker som på grunn av sin troløshet har mistet sin verdi og bare egner seg til å bli utryddet. – Jes 9: 18, 19; 10: 17–19; jf. Da 4: 20–22.

I Ordspråkene 24: 31 forekommer flertallsformen av det hebraiske ordet qimmọs. Dette ordet blir vanligvis oversatt med «nesle», men her blir det tydeligvis brukt om all slags ugress. – Se NESLE.

Det er en vanlig oppfatning at det ugresset (gr. zizạnia) som Jesus nevner i sin illustrasjon i Matteus 13: 24–30, 36–43, er svimling (Lolium temulentum), en gressart som i umoden tilstand ligner på hvete, men som i moden tilstand lett kan skjelnes fra hvete på grunn av sine mindre, svarte frø. Både av denne grunn og fordi røttene til dette ugresset vikler seg inn i røttene til hveten, var det utilrådelig å rykke det opp på et tidlig tidspunkt. Hvis frø fra svimling blir blandet med hvetekorn etter innhøstningen, kan det få alvorlige følger for dem som spiser av blandingen. Det skal ha ført til både svimmelhet og livsfarlig forgiftning å spise brød som inneholder for mye av slikt mel. Det at svimlingfrøene som regel er giftige, antas å skyldes en soppart som vokser inni dem.