Et av de hebraiske ordene som blir gjengitt med «uklanderlig», er tam. Det blir brukt om Jobs eksemplariske moralske karakter og om den sjulamittiske pikens skjønnhet, som var uten lyte. (Job 1: 1, 8; Høy 5: 2; 6: 9) Jakob blir omtalt som uklanderlig i forbindelse med at han bodde i telt og levde et fredelig og rolig liv i motsetning til sin bror, som levde et vilt og spenningsfylt liv som jeger. (1Mo 25: 27) Et annet hebraisk ord som av og til blir gjengitt med «uklanderlig», er tamịm, som også kan gjengis med «lytefri; fullkommen». (Ord 2: 21; 11: 5, 20) De hebraiske ordene tam og tamịm kommer fra verbalroten tamạm, som betyr å «være fullstendig, ferdig; bli fullført; bli fullendt». (Sl 19: 13; 1Kg 6: 22; 7: 22; Jes 18: 5; jf. 1Sa 16: 11, hvor den setningen som er oversatt med «Er dette alle guttene?», mer bokstavelig gjengitt ville lyde slik: «Er guttene fullstendige?») I den greske oversettelsen Septuaginta blir det hebraiske ordet tam noen ganger oversatt med ạmemptos. (Job 1: 1, 8; 2: 3; 9: 20) Former av dette ordet forekommer også i De kristne greske skrifter og blir gjerne gjengitt med «uklanderlig». – Lu 1: 6; Flp 3: 6; He 8: 7; se FULLKOMMENHET; ULASTELIGHET.

Når uttrykket «uklanderlig» blir brukt om mennesker, må det alltid oppfattes i relativ og ikke i absolutt forstand. Under sine lidelser trakk Job feilaktige slutninger om Jehova og om hvordan han betraktet uklanderlige mennesker. (Job 9: 20–22) Sakarja, far til døperen Johannes, stilte seg tvilende til det budskapet Jehova kunngjorde gjennom engelen Gabriel. (Lu 1: 18–20) Likevel ble det sagt om både Job og Sakarja at de var uklanderlige, for de holdt mål i forhold til det Jehova ventet av mennesker som var trofaste selv om de var belemret med ufullkommenhet. – Job 1: 1; Lu 1: 6.

I sine jødiske samtidiges øyne var Paulus uklanderlig før han ble en Jesu Kristi disippel. Han gjorde det han skulle ifølge Loven, oppfylte de forpliktelser som var pålagt ham, og avholdt seg fra å gjøre det som var forbudt. (Flp 3: 6) Men i Jehovas øyne var han ikke uklanderlig på det tidspunktet. Han var skyldig i alvorlige synder fordi han forfulgte Kristi brødre, og han var en spotter og et frekt menneske. – 1Ti 1: 13, 15.

Jehova finner behag i dem som ved sin atferd viser at de er åndelig sunne, rene og uklanderlige. (Ord 11: 20) Det er derfor av avgjørende betydning at kristne mennesker lever på en måte  som er uklanderlig, som ikke med rette kan kritiseres. – Flp 2: 15; 1Te 5: 23.